Abortinngrepet utføres på ulike måter avhengig av hvilke land det utføres i, og hvor langt kvinnen er i svangerskapet.

I Norge brukes hovedsakelig to metoder: Medisinsk abort og kirurgisk abort ved hjelp av vakuumpumpe. Kirurgisk abort utføres på sykehuset og kan gjøres frem til 12. uke av svangerskapet. Medisinsk abort kan gjøres hjemme hvis svangerskapet er mindre enn ni uker. Abort etter uke 12 gjøres alltid som medisinsk abort på sykehuset.

Ved medisinsk abort svelger kvinnen først en pille med virkestoffet mifepristone (RU-486). Dette medikamentet hindrer kvinnens kropp i å produsere hormonet progesterone, som er helt nødvendig for å gi næring til barnet. Ved å forhindre denne produksjonen vil fosteret dø. 24-48 timer senere svelger kvinnen en ny pille med virkestoffet misoprostol (Cytotec), som forårsaker sammentrekninger og blødninger. Dette støter ut det døde fosteret fra livmoren.

Ved bruk av medisinsk abort slipper man et kirurgisk inngrep, og aborten kan skje hjemme frem til ellevte uke. Etter dette er det tryggere å gjennomføre aborten på sykehuset. I det kroppen støter ut fosteret vil man i noen tilfeller kunne se fosteret, eller deler av det, spesielt hvis aborten skjer flere uker ut i svangerskapet.

Det meste av blødningene avtar som oftest etter et par dager, men det kan også fortsette i opptil tre uker. Kvinnen kan oppleve svært sterke smerter, oppkast, diaré og skjelvinger. Hvis aborten er mislykket må det gjøres et kirurgisk inngrep for å fullføre aborten. Se beskrivelse i filmen under. 

En kirurgisk abort ved bruk av vakuumpumpe blir utført ved en abortklinikk eller sykehus, og kan benyttes gjennom første trimester. Før inngrepet gjøres en ultralyd for å bekrefte at kvinnen er gravid, og for å kartlegge mulige komplikasjoner. Abortlegen bruker enten et medikament eller metallstenger for å utvide livmorhalsen slik at han får tilgang til livmoren. Den unaturlig raske utvidelsen av livmorhalsen kan føre til skader. Et hult plastikkrør blir ført inn i kvinnens livmor. Ved hjelp av plastikkrøret tømmes livmoren for innhold, enten ved en plastisk aspirator som holdes for hånd (MVA) eller ved bruk av en elektrisk vakuum pumpe (EVA). Vakuumpumpa river fosteret i mindre deler som suges ut fra livmoren. Hvis ikke alle delene av fosteret blir fjernet kan dette føre til infeksjon, og derfor skrapes livmoren til avslutning. Inngrepet tar mellom 3-10 minutter og utføres ved bruk av lokalbedøvelse. Se beskrivelse i filmen under.

Denne metoden kan brukes i løpet av både første og andre trimester av svangerskapet, og den ligner på en kirurgisk abort med bruk av vakuumpumpe. Forskjellen er at legen bruker en type krokete kniv til å skjære fosteret opp i mindre deler før man skraper alt ut av livmoren.

En D&E abort er en kirurgisk prosedyre der abortlegen utvider livmorhalsen ved hjelp av sterilisert tang 24-48 timer før inngrepet. Når kvinnen kommer tilbake til abortklinikken, bruker abortlegen en vakuumpumpe for å tømme livmoren for væske. Deretter bruker legen ståltenger med skarpe tenner for å fjerne fosterets lemmer. Fosteret blir lemlestet ved å rive av armer og ben, knuse skallen og trekke det ut bit for bit. Etter at bitene er fjernet, skrapes livmoren for rester. Deretter settes alle delene av fosteret sammen igjen for å sikre at både armer, ben og alle andre deler av fosteret er fjernet fra livmoren. D&E abort utføres mellom uke 13 og 24, men kan utføres helt opp til uke 28. Prosedyren tar ikke lenger enn 30 minutter å utføre, og er den mest brukte metoden i USA. Se beskrivelse i filmen under. 

Denne abortmetoden brukes vanligvis i andre og tidlig i tredje trimester. Livmorsmuskelen injiseres med hormonet prostaglandin. Dette virkestoffet forårsaker kraftige sammentrekninger som vanligvis fører til at fosteret dør. Noen foster har til og med blitt delt opp gjennom denne prosessen, mens andre har overlevd og blitt født levende. På grunn av risikoen for at barnet kan bli født levende, brukes denne formen for abort sjelden i dag. 

Denne metoden medfører større risiko for kvinnen og er derfor sjeldnere brukt nå enn før. Metoden benyttes etter 16. uke av svangerskapet når det er tilstrekkelig med fostervann. Abortlegen fjerner fostervannet og erstatter dette med en sterk saltløsning gjennom magen til kvinnen og inn i fostersekken. Fosteret svelger denne sterke oppløsningen og dør av saltforgiftning, dehydrering, hjerneblødning og kramper. Saltløsningen er også etsende og vil derfor etse bort fosterets ytre hudlag. Det tar normalt litt mer enn en time for fosteret å dø av dette. Innen 24 timer vil vanligvis fødselen starte og kvinnen vil føde et dødt barn. Det har vært mange tilfeller hvor barnet har blitt født i live, og ofte da etterlatt for å dø. 

Abort ved igangsettelse av fødsel utføres ved at abortlegen gir et medikament som setter i gang fødselen alt for tidlig. Dette vil da resultere i at barnet blir født mens det enda ikke er levedyktig. I USA er en slik igangsetting av fødselen ikke vanlig før etter uke 25, men i Sverige er det lov med selvbestemt abort frem til uke 18, og mer enn 80% av abortene som utføres i andre trimester blir utført på denne måten. Etter 25. uke i svangerskapet er fosteret så utviklet at det er levedyktig. Barnet vil derfor kunne overleve utenfor livmoren. Av denne grunn gjøres aborten ofte ved hjelp av indusert hjertestans i tillegg. Dette betyr at fosteret avlives ved hjelp av en sprøyte med digoxin eller potassium chloride før fødselen bli satt i gang. Sprøyten stikkes gjennom kvinnens mage eller vagina og sprøytes inn i fosterets hode, hjerte eller overkropp. Injeksjonen vil forårsake en dødelig hjertestans. Selv hvis nålen ikke treffer fosteret, men blir sprøytet inn i livmoren vil den fremdeles kunne drepe fosteret. Det vil imidlertid som oftest ta lengre tid. Samme dag vil abortlegen sette inn sterilisert tang for å åpne livmorhalsen. Dagen etter vil legen som oftest gjennomføre en ultralyd for å forsikre seg om at fosteret er dødt. Hvis fosteret fremdeles lever vil abortlegen sette en ny dødelig dose med digoxin eller potassium chloride. Legen vil også gi et medikament som vil sette i gang fødselen. Kvinnen må nå vente mens livmorhalsen utvider seg, dette tar vanligvis mellom 2-4 dager. Når fødselen starter returnerer hun til abortklinikken for å føde et dødt barn. Om hun ikke rekker inn i tide vil hun bli rådet til å sitte på toalettet til en abortlege ankommer. Hvis ikke fosteret kommer ut i èn del, blir prosedyren til et D&E inngrep hvor abortlegen bruker klemmer og tenger til å fjerne fosteret bit for bit. 

En slik giftsprøyte brukes vanligvis ved tvillingabort. Ved tvillingabort utføres dette vanligvis tidlig i andre trimester av svangerskapet og fosteret fødes ikke, men blir liggende ved siden av det gjenlevende fosteret, og fødes sammen med sin tvilling når tiden er inne. Se beskrivelse i filmen under. 

Abortmetoden hysterotomi kan brukes i tredje trimester av svangerskapet. Prosedyren ligner på keisersnitt, og innebærer et snitt i kvinnens livmor. Deretter kutter man navlestrengen mens barnet fortsatt er i mors mage. Dette fører til at barnet mister tilgang til oksygen og kveles. Noen ganger blir barnet fjernet fra livmoren og etterlatt for å dø.

Vanligvis utføres denne metoden for abort mot slutten av andre trimester og gjennom tredje trimester av svangerskapet. Prosedyren innebærer å utvide livmorhalsen med steriliserte tang og deretter bruke tenger for å ta tak i fosterets bein og dra det ut som om det skulle fødes. Under fødselen, når kroppen er utenfor livmoren og hodet fortsatt er inne i fødselskanalen, bruker abortlegen en kirurgisk saks til å lage et hull i bunnen av hodet. Deretter blir det satt inn et rør og hjernemassen til fosteret blir sugd ut, noe som forårsaker at hodet kollapser før fosteret blir trukket ut. Denne metoden er ikke tillatt i Norge og ble forbudt i USA i 2007. Likevel brukes den fortsatt på noen steder i USA, men først må abortlegen avlive fosteret med en giftsprøyte for å unngå å bli dømt for brudd på loven.