SORTERINGSABORT
Noen foster sorteres bort på grunn av sykdom, diagnose, utseende og kjønn. Dette er diskriminering, og en gradering av menneskeverdet.
Noen barn sorteres bort på grunn av sine egenskaper
Medisinske verktøy er laget for å finne foster med sykdommer og funksjonsnedsettelse.
Bioteknologi gir oss kunnskap og informasjon om genetiske egenskaper hos mennesker – også på embryo-stadiet. Den kan avdekke nåværende helse og fremtidig helserisiko.
Sorteringssamfunnet
Sorteringssamfunnet er et begrep som brukes i etiske debatter om gen- og bioteknologi, og beskriver et samfunn der enkelte individer er sortert bort fra samfunnet på bakgrunn av egenskaper. Én enkelt egenskap ved fosteret, en diagnose, blir avgjørende for dets rettsvern og moralske verdi. Når loven forskjellsbehandler ut fra egenskaper, så graderer den fostrets menneskeverd og rettsvern.
Bioteknologisk sorteringslovverk
Ny bioteknologi-lov ble vedtatt i Stortinget 19. juni 2020: Stortinget vedtok ny bioteknologilov med mange og store endringer, som åpnet opp for mange muligheter innen kunstig befruktning; eggdonasjon for par, og enslige kvinner kan fryse ned eggene sine og få assistert befruktning, samt en rekke sorteringstiltak på fostre som genredigering på befruktede egg, samt flere tester for å avdekke kromosomavvik og syndromer som ultralyd med tilleggsundersøkelser, fosterdiagnostikk og NIPT, tidlig i svangerskapet slik at mor kan ta abort av barn med uønskede avvik. Alle disse prosessene innebærer abortering av fostre.
Lovverket tillater sortering. Dagens abortlov og paragraf 2c regulerer hvem vi får lov til å velge bort.
Bioteknologiske sorteringstester
Fosterdiagnostikk er undersøkelser av fosterets helsetilstand, ved hjelp av ultralydundersøkelse, fostervannsprøve, morkakeprøve og NIPT. Disse kan gi informasjon om fosterets genetiske egenskaper, og om det har spesielle sykdommer, diagnoser eller utviklingsavvik.
Fosterdiagnostikk kan avdekke Downs syndrom, Edwards syndrom, Pataus syndrom,
Ultralydundersøkelse er et gratis rutinetilbud til alle gravide kvinner i uke 11 til 14 av svangerskapet, og utføres på det lokale sykehuset. Ultralydundersøkelse kan gi tidlig informasjon om en del alvorlige tilstander og utviklingsavvik hos fosteret.
Non Invasive prenatal testing, (NIPT) er en metode som brukes til å bestemme risikoen for at fosteret blir født med visse kromosomavvik, som trisomi 21, trisomi 18 og trisomi 13. Denne testen analyserer små DNA-fragmenter som sirkulerer i blodet til en gravid kvinne. Gravide som er over 35 år blir tilbudt dette gratis og betalt av det offentlige, mens kvinner under 35 år kan bestille NIPT-test ved en godkjent privatklinikk, og må selv betale for undersøkelsen.
NIPT kan avdekke Edwards syndrom (trisomi 18), en alvorlig kromosomforandring hvor barnet har et ekstra kromosom 18, som ofte medfører alvorlige og omfattende misdannelser, veksthemming og alvorlig utviklingshemning, med høy dødelighet første leveår. NIPT kan avdekke Downs syndrom (trisomi 21) hvor barnet er født med en ekstra kopi av kromosom nummer 21, og antall kromosomer blir derfor totalt 47 i stedet for 46, og medfører forsinket fysisk, psykisk og intellektuell utvikling, men i svært varierende grad. NIPT avdekker Pataus syndrom (trisomi 13), hvor barnet har et ekstra kromosom 13, som medfører en rekke misdannelser i hjernen, lite utviklet øyeeple/manglende øyeutvikling, leppe/ganespalte, samt overtallige fingre, med stor overdødelighet i første leveår.
Fostermedisinske sorteringssentre
I Norge er det fem fostermedisinske sentre som vurderer, utreder og følger opp gravide og fostre ved påviste utviklingsavvik. Nasjonalt senter for fostermedisin ligger i Trondheim, og er det nasjonale ressurssenteret for fosterdiagnostikk og har det nasjonale ansvaret for å utføre en del fosterdiognostiske inngrep. Gravide kvinner fra hele landet blir henvist dit fra sitt lokale sykehus.
