Hva er abort?

Abort er å ta livet av barnet i mammas mage, hvis moren ikke vil ha det. 
Abort betyr å avlive et levende foster ved hjelp av kjemikalier eller instrumenter, og så fjerne det fra livmoren.

Begreper

Tilhengerne av fri abort har designet et dehumaniserende språkunivers. De naturlige ordene foster, baby, barn, menneske og avlive, er byttet ut med tekniske betegnelser som "svangerskapsavbrudd", "abortus prococatus", "ta abort", "fjerne et foster", "fosterfordrivelse", "prenatal eutanasi", "fosterreduksjon" og "fjerne en celleklump". Man kaller babyen i magen for "slimklump", "cellevev" eller "embryo". Og etter at det er kommet ut dødt betegnes det i iskalde medisinske termer som "svangerskapsprodukt" og "livmorinnholdet". Og man bruker intetkjønnet "det" istedet for han eller hun. 

Begrepene abort, provosert abort og svangerskapsavbrudd brukes i medisinsk litteratur og dagligtale, som betyr å avlive fosteret inni morens mage.  

Ordet abort kommer fra det latinske ordet abortus, og er avledet av ordet aborior som betyr "forgå", "føde for tidlig" eller "å begynne på uheldig vis".

Selektiv abort eller sorteringsabort er når moren avliver barnet i magen på grunn av sykdom, diagnose, utseende og kjønn. Dette er diskriminering, og en gradering av menneskeverdet. Begrepet oppsto da medisinsk teknologi kunne avdekke fosterets medisinske tilstand.

Fosterantallsreduksjon er det medisinske uttrykket for det som i samfunnsdebatten kalles tvillingabort eller flerlingeabort. Da avlives den ene tvillingen inni magen, og så føder moren bare den gjenlevende tvillingen. Begrepet ble aktuelt i forbindelse med at redusert fruktbarhet ble løst med økt bruk av kunstig befruktning som optimaliserte sjansene for graviditet ved å sette inn mange fostre. 

Spontanabort er et uventet tap av et foster, når kroppen støter ut fosteret før det er gammelt nok til å overleve utenfor livmoren ved uke 22.

Det er ikke en avklart medisinsk grense for hva som skal defineres som spontanabort og for tidlig fødsel. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at utgangen av 22. svangerskapsuke eller fødselsvekt over 500 gram er nedre grense for registrering av for tidlig fødsel. 

Levedyktig grense er rundt 22 uker, og brukes når fosteret fødes for tidlig, men kan reddes fordi det kan klare å overleve utenfor morens mage ved hjelp av kuvøse og annen medisinsk hjelp. 

Fosteret 

Det er et vitenskapelig faktum at fra det øyeblikket eggcellen og sædcellen smelter sammen, er hele menneskets arvestoff tilstede med plantegningen for det nye individet, som et følende, sansende, tenkende og selvreflekterende, unikt menneske ulikt alle andre - ikke på noe tidspunkt er det bare en celleklump.

Barnet utvikler seg i magen frem til det fødes 38 uker etter befruktning. Fosterets hjerte banker etter 5 uker. Etter 12 uker har barnet øyne, ører og ansikt, og kan føle, hikke og vinke. Uke 14 ligner barnet på mamma eller pappa, og kan suge på tommelen. Uke 19 kan fosteret høre mammas hjerteslag og latter, og kjenne igjen stemmen hennes. Uke 20 får fosteret fingeravtrykk. Uke 22 kan barnet puste, gjespe og utforske. I uke 27 åpner fosteret øynene, og i uke 31 kan det drømme.

Abort er å ta livet av barnet i magen. Rundt 12 000 aborteres årlig i Norge, og 600 000 barn er abortert siden loven om morsbestemt abort til uke 12 i svangerskapet, ble innført i 1978. Rundt 45 millioner fostre avlives årlig i verden. Abort er den ledende dødsårsaken i verden, og fremprovosert abort ville i 2023 utgjort 40% av alle dødsfall i verden dersom de var medregnet i statistikken over de andre 60,6 millioner mennesker som døde av ulike sykdommer. 

I 2022 ble ?? fosteret avlivet i mammas mage på ulike stadier av svangerskapet. Av alle utførte aborter i 2022 var 11 377 (95,1%) morsbestemte, og 590 (4,9%) nemdinnvilget etter uke 12. 84,1% ble utført før niende svangerskapsuke. 5300 fostre ble avlivet i løpet av de seks første ukene av svangerskapet. 4 267 fostre ble avlivet i uke 7 og 8. 1325 fostre ble avlivet i uke 9 og 10. 476 fostre ble avlivet i uke 11 og 12. 456 fostre ble avlivet etter selvbestemt grense, i uke 13, 14, 15, 16, 17 og 18. Og 133 fostre ble senabortert i uke 19, 20 og 21. Og 4 fostre ble avlivet etter levedyktig grense på 22 uker.  

Valg av abortmetode avhenger av størrelsen på fosteret, og hvor langt mammaen er i svangerskapet, og i hvilket land inngrepet skjer. I Norge brukes hovedsakelig to metoder: Medisinsk abort og kirurgisk abort ved hjelp av vakuumpumpe. Medisinsk abort er en kjemisk prosess hvor kvinnen svelger en pille som hindrer næring til barnet slik at det sulter ihjel, og en ny pille støter ut det døde fosteret fra livmoren ved hjelp av sammentrekninger og blødninger. Ved kirurgisk abort brukes metallstenger for å utvide livmorhalsen, før en elektrisk vakuumpumpe tømmer livmoren for vann, river fosteret i mindre deler som suges ut, og så skrapes de resterende delene av fosteret ut av livmoren.

ABORTMETODER

Abortinngrep med vakumpumpe på et 9 ukers foster. Bilde er fra Nucleus Catalog.

I andre land brukes flere ulike abortmetoder. Abortlegen kan bruke en type krokete kniv til å skjære fosteret opp i mindre deler før man skraper alt ut av livmoren. Den mest brukte abortmetoden i USA er ståltenger med skarpe tenner som fjerner fosterets lemmer, ved å rive av armer og ben, knuse hodeskallen og trekke det ut bit for bit, og sette alle delene av fosteret sammen igjen på utsiden for å sikre at alt er kommet ut. En kjemisk abortmetode hvor en sprøyte med prostaglandin-hormon forårsaker så kraftige sammentrekninger at fosteret deles opp og dør, brukes sjeldnere nå, grunnet risikoen for at fosteret overlever. Abort med saltforgiftning som sprøytes gjennom magen og inn i fostersekken slik at fosteret svelger den sterke oppløsningen, og dør av saltforgiftning, dehdyrering, hjerneblødning og kramper, mens ytterste hudlag etses bort, brukes sjeldnere grunnet risiko for kvinnen. Abort ved igangsettelse av fødsel før fosteret er levedyktig ved 22 uker, er hovedmetoden i bl.a. Sverige. Etter levedyktig grense må fosteret avlives før igangsatt fødsel, ved hjelp av en sprøyte med digoxin eller potassium chloride, som stikkes gjennom kvinnens mage eller vagina og sprøytes inn i fosterets hode, hjerte eller overkropp, for å forårsake hjertestans. Det døde fosteret tas ut ved at livmorhalsen åpnes med tang, moren svelger et medikament som vil sette i gang fødselen, og etter 2-4 dager returnerer hun til sykehuset for å føde et dødt barn. Ved tvillingabort blir også en slik giftsprøyte brukt, men det drepte fosteret blir liggende ved siden av det gjenlevende fosteret, og fødes sammen med sin tvilling når tiden er inne. Ved senaborter i siste del av svangerskapet, brukes abortmetoden hysterotomi. Prosedyren ligner på keisersnitt, med et snitt i kvinnens livmor, og deretter kuttes navlestrengen mens barnet fortsatt er i mors mage, slik at det mister tilgang til oksygen og kveles. I noen tilfeller overlever barnet aborten og blir lagt bort for å dø på et eget rom på sykehuset eller klinikken. Senabort skjer også ved igangsetting av fødsel, med avliving i fødselskanalen på vei ut. Når babyens kropp er utenfor livmoren og hodet fortsatt er inne i fødselskanalen, så bruker abortlegen en kirurgisk saks til å lage et hull i bunnen av hodet, og deretter blir det satt inn et rør for å suge ut hjernemassen til fosteret, slik at hodet kollapser før fosteret blir trukket ut. Denne metoden ble forbudt i USA i 2007, men brukes likevel på noen klinikker, men da må abortlegen avlive fosteret med en giftsprøyte for å unngå å bli dømt for brudd på loven.

ABORTMETODER

Foster blir abortert i uke 23 med tang: Barnet gripes med en lang tannklemme, og fosterets kropp rives fra hverandre, så kroppsdelene hentes ut. Bildet er fra Nucleus Catalog.

Tvillingabort utføres ved at ei nål føres gjennom livmor og inn i fosterets hjerte. Der sprøytes det inn en kaliumkloridoppløsning som får hjertet til å slå saktere og til slutt stoppe etter 30 sekunder til ett minutt.

Barnet i magen kan føle smerte. Smertereaksjoner blitt registrert i uke 16, og nyere undersøkelser gir grunn til å tro at fosteret kan kjenne smerte allerede i uke 8. Foster som opereres i mors mage får smertestillende. 

Noen foster overlever abort. Eksempelvis ble 85 817 spedbarn født levende etter en mislykket abort i USA i perioden 1973-2021 mens abort var lovlig, som tilsvarer 1734 barn årlig. The Abortion Survivors Network er en organisasjon for de som overlevde abort, og deres mødre. 

Kvinnen 

For kvinnen er en graviditet livsforandrende. Enten lever hun videre med et barn - eller med en abortopplevelse med risiko for fysiske, psykiske og sosiale ettervirkninger. 

Årsakene til at et svangerskap er uønsket kan være mange. Noen ble uplanlagt gravide grunnet feil bruk av prevensjon, eller etter en useriøs seksuell relasjon, voldtekt eller seksuelt overgrep. Noen vurderer abort fordi de befinner seg i en reelt vanskelig eller lite tilrettelagt situasjon, i forhold til økonomi, arbeidssituasjon, bosted, nettverk, fysisk og psykisk helse, eller de føler at graviditeten bryter med egne forventninger til framtidsplaner og morsrollen. 

Mange utsettes for et sterkt abortpress fra omgivelsene. Press fra barnefar oppgis som hovedårsak av 25% av kvinnene. Noen grupper er spesielt utsatt for abortpress, som unge jenter, ofre for voldtekt og incest, alenemødre, rusavhengige, single, mødre med mange barn og kvinner som bærer på barn med utviklingsavvik.

Kvinner har ikke tilstrekkelig informasjon, når hun tar beslutningen om abort, til å oppfylle helselovverkets krav til at pasienten kan gjøre et "informert samtykke" ift helseinngrep. Det store forskningsmateriellet og den nye kunnskapen er lite kjent i fagmiljø og samfunnsdebatt. 

Kvinner har rett til selvbestemt abort, dvs at det er kvinnen alene som må ta beslutningen, bære ansvaret for fosterets skjebne og konsekvensen for egen fremtid. Mange kvinner opplever tvil og ambivalens i beslutningsprosessen. Mellom 10 og 20 prosent er fortsatt usikre på om de skal ta abort når de kommer for å få utført abort. Rådgivningen er utilstrekkelig, fordi helsepersonell ikke har tid eller kompetanse, og deres personlige holdninger påvirker hvilke informasjon som blir gitt og hvilke som holdes tilbake. Kvinnene som ønsker å se ultralydbildet, får ikke mulighet til det. Norske myndigheter har ikke tilrettelagt for angremuligheter underveis i abortprosessen, med f.eks. obligatorisk rådgivning, obligatorisk refleksjonstid mellom første abortkonsultasjon og selve abortinngrepet, og har ikke godkjent abort-angrepillen Abortion Reverseal pill som kan reversere medisinsk abort midt i prosessen.

Abortinngrepet kan innebære sterk fysisk smerteopplevelse. Norske kvinner beskriver aborttilbudet som rutinemessig, lite personsentrert tilnærming, manglende valgfrihet, medbestemmelse og forberedthet, begrenset tilbud om å snakke om abortvalg, mangel på informasjon, mangel på respekt og en følelse av ensomhet.

Noen kvinner savner et samtale- og oppfølgingstilbud etter abort. En norsk undersøkelse fra 2024 viser at hver tiende kvinne hadde et behov for oppfølging i etterkant av en gjennomført abort, men får ikke tilbud om det. Det finnes ikke oppfølgingstilbud i Norge. Og det er tabu i samfunnet og snakke om anger, sorg og ettervirkninger etter abort. 

For noen kvinner varer tvilen ved, selv etter at det endelige valget er tatt. En del kvinner angrer i etterkant av en abort. Blant dem er det et likhetstrekk at mange ble utsatt for press før valget. Flere kvinner sier at de aldri vil ta abort igjen.

Abort kan ha fysiske ettervirkninger som brystkreft, ufruktbarhet, spontanabort og komplikasjoner i senere svangerskap. Abort øker risikoen for mange psykiske lidelser som langvarig sorg, angst, stress, skyldfølelse, depresjon, porst-traumatisk stressyndrom, selvskading, selvmordstanker, selvmord, spiseforstyrrelser, alkoholmisbruk, rusmisbruk og økt risiko for ulykker. Abort kan få sosiale ettervirkninger som dysfunksjonelt seksualliv, brutte parforhold og skilsmisse, forakt for menn, omsorgssvikt for barn og barnemishandling.

Noen gravide kvinner som vurderer abort, ønsker egentlig å beholde barnet sitt. 

Gravide kvinner som ikke har mulighet til å beholde og fostre opp barnet sitt, kan føde barnet, og gi det bort til oppvekst i en annen familie. I mange land i verden finnes det babybokser, og i alle land adopsjonsbyråer eller et barnevern med tilbud om fosterhjem med oppvekstplasseringer. 

Pårørende

Abort har mange pårørende. Barnet mister livet. Moren må leve videre uten barnet sitt, med en aborterfaring og eventuelle ettervirkninger. 

Mannen er oversett i abortdebatten. De kvinnelige abortforkjempernes fremste argumentasjonen om «min kropp, mitt valg», har fratatt mannen både stemmen, ansvaret og juridiske rettigheter. Hver fjerde mann på 40 år har ikke barn. Det finnes ingen anerkjennelse, offentlig samtale, forskning, felles arena eller samtale-tilbud for menn som har opplevd at deres barn ble abortert mot deres ønske. Noen menn ønsker ikke barnet. Blant kvinner som hadde tatt abort, oppga oppga 36% at mannen var negativ til svangerskapet, og 25% at hun ble presset til abort av barnefar (norsk undersøkelse, 2005).

Abort er et angrep på alle barn! Dagens ungdom er generasjonen som hadde høyest risiko for å bli abortert. De mangler klassekamerater og nabobarn. De har få eller ingen søsken og søskenbarn. Noen fagpersoner mener at barn ubevisst kan kjenne savnet av en bror eller søster.

For første gang i historien opplever besteforeldregenerasjonen å ikke bli besteforeldre, en alderdom uten besøk av barnebarn, og at deres gren på familietreet kuttes av. 12 000 årlige aborter betyr at 48 000 besteforeldre aldri får hilse på sitt barnebarn. Eldrebølgen er egentlig en demografisk ubalanse som skyldes fødselsunderskudd og abort. 600 000 nordmenn er fjernet siden selvbestemt abort ble innført i 1978, og vi mangler også deres barn og barnebarn. Vi har ikke for mange eldre, men for få barn, som kan finansiere eller utføre videreføring av velferdsmodellen og eldreomsorgen.

Storfamilien mangler en slektning, og tanter og onkler mangler en nevø eller niese. Blant den oppvoksende generasjonen, finnes nesten ikke storfamilier med flere søsken, og mange kusiner og fettere.  

Nærmiljøet har mistet en sambygding, og landet en innbygger. 

Involverte

Abortprosessen har mange involverte parter. Helsesøster, sykepleiere, leger, abortpersonell, psykologer og terapeuter bistår med rådgivning, henvisning, inngrep, og terapeutisk etterarbeid i forhold til fysiske og psykiske ettervirkninger.

I møte med den gravide, arbeidsmiljø og lovverk kan helsearbeidere oppleve mange etisk vanskelige og belastende situasjoner.

Den norske reservasjonsretten for helsepersonell begrunnes med at ingen skal tvinges til å utføre handlinger som går imot deres indre etiske og moralske overbevisning og dyptgående samvittighet, i saker som gjelder liv og død. Helsepersonell har rett til å reservere seg mot å delta i selve abortinngrepet under selve prosedyren hvor fosteret fjernes, og fastleger kan i tillegg nekte å henvise norske kvinner til abort.

FN`s menneskerettighetserklæring artikkel 18, gir alle mennesker rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, og uttrykke og utøve sin religion eller tro også offentlig.

Forskning

Medisinske fremskritt, ny teknologi og innføring av selvbestemt abort i vestlige land, har resultert i hundrevis av undersøkelser internasjonalt.

Abortforskningen dekker fosterets utvikling, abortmetoder, kvinnens beslutningsprosess, menn og abort, fysiske, psykiske og sosiale ettervirkninger for kvinnen, pårørendes reaksjoner, og samfunnsmessige konsekvenser m.m.

Det store forskningsmateriellet og den nye kunnskapen er lite kjent. 

Den nye kunnskapen reiser etiske spørsmål som bryter med dominerende politiske interesser og intellektuelle strømninger.

Etikk 

Verken vitenskap eller lov kan bevise at alle mennesker har samme verdi og grunnleggende rettigheter. Det kan bare begrunnes i etiske verdier, hentet fra religion og livssyn.

Et livssyn er et mer eller mindre sammenhengende og teoretisk begrunnet helhetssyn på livet, verden, mennesket og grunnleggende verdier.

Abort berører dype eksistensielle spørsmål som liv, død og menneskeverd, og etiske spørsmål om drap, plikter og rettigheter. 

Sammenhengen mellom religion og abortsyn: Gudssyn - menneskesyn - menneskets verdi - abortsyn 

Det finnes flere tusen religioner i hele verden, og utbredelsen er i konstant endring. Og derfor også synet på abort. 75% av verdens befolkning tilhører de fem verdensreligionene - som bygde ulike sivilisasjoner med ulikt gudssyn, familiesyn, menneskesyn og abortsyn.

Religiøse individer har et gjennomgående mer konservativt syn på moralske spørsmål, inkludert abortspørsmålet.

Debatt

Abort er et kontroversielt og ofte polariserende tema. Det berører dype eksistensielle spørsmål om liv, død og menneskeverd, og etiske spørsmål om drap, plikter og rettigheter. Abort berører ideologi, politikk, nasjonale fødselstall og overlevelse, helseressurser, religion, etiske verdier, familieliv, følelser og personlige erfaringer.

Abortdebatten vil aldri stilne. Selv om vitenskapen kan fastslå at fosteret er et liv, og parlamentene kan vedta lovverk for vern av liv, så er det religion og livssyn som leverer svar på menneskets verdi og abortsyn. I en religiøs verden hvor 7 milliarder jordboere tilhører tusenvis av ulike religioner og livssyn, eksisterer det mange ulike abortsyn.

Abortdebattens grunnkonflikt er hensynet til kvinnen eller fosteret. Den internasjonale pro-life-bevegelsen kjemper for å innføre et barnevennlig samfunn der abort er utenkelig, unødvendig, illegitimt og illegalt, hvor fosteret er innrømmet fullt menneskeverd og definert som et menneske med juridisk vern og menneskerettigheter, og hvor gravide får all nødvendig hjelp fra en verdibevisst familie og en befolkning som betrakter barn som en gave, og stemmer inn et stortingsflertall som vil innføre lover om fosterets rett til å leve. Den internasjonale pro-choice-bevegelsen anser at fosterets verdi er gradert eller ikke-eksisterende, og vektlegger morens rett til å bestemme over egen kropp, liv og familieplanlegging, med tilgang til abort frem til fødsel. 

Den norske abortdebatten er utdatert, kunnskapsløs, fastlåst og gammeldags. Argumentasjonen for og mot abort har vært den samme siden debatten startet i Norge i 1915. Selv om forskningen på fostre, graviditet og abort har eksplodert grunnet ny teknologi og medisinske fremskritt. Ny kunnskap fra nesten to tusen internasjonale forskningsundersøkelser, er ikke tatt inn i debatten.

Politikk

I et demokrati vedtas lovene i parlamentet av politikerne som er valgt til å representere befolkningen, og speile folkets menneskesyn og moralske holdninger til rett og galt. Menneskets verdi avgjøres av et skiftende Stortingsflertall hvert fjerde år, når flertallet på nytt kan bestemme hvilke verdier som er gode, hvor mye et menneske er verd og hvor abortgrensen skal gå.  

I hele Europa er abort akseptert av flertallet, vedtatt av demokratiet, definert som et velferdsgode, presentert som et helsetilbud, sikret som en rettighet, finansiert av skattebetalerne og administrert av Staten.

Det er Statens prinsippielle plikt å bevare menneskeslekten og beskytte sine minste borgere. Sivilisasjonsstyrke hviler på livbærerens stilling og barnets status. Abort reduserer fødselstallene. Lave fødselstall skaper demografisk ubalanse mellom generasjonene. Den såkalte eldrebølgen er egentlig fødselsunderskudd; vi har ikke for mange eldre, men for få nyfødte. I 2023 passerte Norge 1 million pensjonister, mens fødselsstatistikken var 1,3 barn per kvinne, og så langt under reproduksjonsnivået på 2,1 at nordmenn er i ferd med å dø ut. 600 000 er abortert siden abortloven 1975 - i tillegg mangler vi deres barn og barnebarn. Nordmenn dør ut, og det fødes ikke nok skattebetalere som kan finansiere eller utføre videreføring av velferdsmodellen eller eldreomsorg.

Høye aborttall som medvirker til å redusere fødselsstatistikken, fører til demografiske endringer mellom generasjonene, og nye politiske utfordringer og saker. Grisgrendte strøk blir glisnere, bygder forgubbes, velferdstjenester legges ned, aktivitetene ebber ut og tjenester må sentraliseres. 

Politikerne vedtar lover for hva et menneske kan gjøre mot et annet, og de etiske prinsippene vi holder oss med i et samfunn som avgjør liv og død. I tråd med samfunnets verdiliberale utvikling, er voksnes rettigheter styrket, på bekostning av en degradering av fosterets menneskeverd. Den teknologiske utviklingen muliggjør et bioteknologisk sorteringssamfunn med ytterligere press på menneskeverdet. 

Lovverk

Abortlovverket utgjør det juridiske rammeverket for kompromisset mellom kvinnens rett til selvbestemmelse og fosterets rettsvern.

Den juridiske abortkampen handler om fosterets status. Hvis fosteret defineres som et menneske, vil det utløse juridisk vern og alle menneskerettigheter. Lover om mors rett til abort, ville erstattes med lover om fosterets rett til å leve.

Abortlovverket er ulikt, og i endring i flere land. I noen land er abort forbudt, andre land tillater abort bare når mors liv eller helse er i fare, og noen har selvbestemt abort innen en abortgrense. 

I Norge har lovverket endret seg i verdiliberaliserende retning de siste hundreårene. Ved kristningen av Norge i 1024 fikk barn rettsvern, og det ble forbudt å sette barn ut i skogen for å dø. Dansketidens norske lov fra 1687 regnet abort som mord, med dødsstraff. Morsbestemt abort frem til uke 12 ble vedtatt i 1978. I 2024 skal ny abortlov vedtas, og forslaget er utvidelse av abortgrensen til fosteret er 18 uker. 

Abortlovverk inneholder blant annet bestemmelser om veiledning av gravide kvinner, hvordan kvinner går fram for å få abort, om innvilgelse av senere aborter på spesielle grunnlag, om hvor svangerskapsavbrudd kan utføres og hvem som kan utføre det. Loven har også bestemmelser om straff for den som bryter loven.

Vis detaljer
- +
Utsolgt