Bildene er fra www.babyverden.no

Svangerskapet regnes allerede fra starten av en menstruasjonssyklus, to uker før befruktningen finner sted. Det er nå forberedelsene skjer. Da vil opptil tjue egg i eggstokkene begynne å modnes. Jenter blir født med omtrent 2 millioner egg, men når jenter kommer i puberteten er det bare ca 40 000 egg igjen. Av disse er det kun 400 som vil bli fullt utviklet, som regel ett i måneden.

Når et egg har blitt helt modent sprekker eggsekken og egget vandrer ut i egglederen og videre ned i livmoren. Det tar ca. 12 - 24 timer for egget å passere fra eggstokken til livmoren, og det er i løpet av denne perioden befruktningen må finne sted. Dersom egget ikke blir befruktet, skilles det ut. Sædcellene kan leve opp til fem dager etter utløsning og kvinnen kan derfor bli gravid selv om samleie har skjedd noen dager før eggløsning. Ved befruktning vil ca 300 millioner av mannens sædceller svømme opp i livmorhalsen, gjennom livmoren og ut i egglederen der egget er. Der vil den trenge gjennom et skall som egget omgir seg med. Det blir samtidig umulig for andre sædceller å trenge gjennom. Når en sædcelle har trengt gjennom skallet til egget, mister den halen, og hodet smelter sammen med eggets cellekjerne. I det øyeblikket dette skjer er graviditeten i gang! Allerede ved befruktning er det genetiske grunnlaget lagt. All informasjon og hele dette nye menneskets DNA er bestemt fra øyeblikket sammensmeltingen av sædcellen og egget skjer. 23 kromosomer fra mor og 23 kromosomer fra far bestemmer hele dens arveanlegg som for eksempel hårfarge, øyefarge, potensielle høyde og kjønn. Egget vandrer fra egglederen til livmoren samtidig som det deler seg gjentatte ganger. 5-6 dager etter befruktning skjer den prosessen som kalles implantasjon. Da oppløser skallet seg og egget fester seg til livmorveggen hvor det kan få næring til å vokse.

I midten av tredje svangerskapsuke er celleklumpen ferdig implantert. Celleklumpens ytre celler og deler av livmorslimhinnen danner til sammen morkaken. Den indre cellemassen blir til barnet og kalles embryo. Nå dannes også fosterhulen, som senere skal bli til fosterhinnen og fostervannssekken, og plommesekken som skal produsere de første blodcellene. Senere vil plommesekken forsvinne når embryoet klarer å produsere sine egne blodceller. Den ytre fosterhinnen blir til ved at vevet som omgir embryoet, fosterhulen og plommesekken, danner et eget hulrom - korionhulen.

Mellom uke 4 og uke 10 vil alle barnets organer starte å utvikle seg, og noen vil til og med starte å fungere. I uke 4 er barnet veldig lite, 1,5 - 2,5 millimeter, men nervecellene holder allerede på å dannes og barnet har allerede anlegg til hud, tarmkanal, lunger, muskler og blodkar. Morkaken forsyner barnet med oksygen og næringsstoffer, og fjerner karbondioksid og avfallsstoffer. Her møtes morens og barnets blodsirkulasjon, men blodet blandes ikke. Morkaken utfører lungenes, nyrenes og fordøyelsessystemets oppgaver gjennom hele svangerskapet.

Barnet er nå 4 millimeter stort, men man kan allerede se konturene av en kropp og et hode. Denne uken begynner hjerte, hjerne, ryggmarg, muskler og bein å utvikle seg. Hjernen deler seg i to halvdeler, og mellom ryggvirvlene vokser det frem nervebunter fra ryggmargen som siden forgrener seg gjennom hele kroppen. 22 dager etter befruktning begynner hjertet å slå sine første slag! Sirkulasjonen er etablert, og hjertet er i stand til å pumpe væske rundt i kroppen. Barnet produserer nå selv røde blodlegemer som transporterer oksygen rundt til alle cellene. Barnet er nå festet til livmoren med en tynn streng som i løpet av denne uken vil utvikle seg til navlestrengen. Navlestrengen består av tre blodårer som sørger for transport av næring og oksygen fra mor til barnet, og avfallsstoffer fra barnet til mor. Mot slutten av uken er barnet 4-6 millimeter langt.

Barnet er nå 4 uker gammelt og 7-9 millimeter langt. I løpet av denne uken vil størrelsen tredobles. Barnet har nå kropp, hode og 4 knopper som snart blir til armer og bein. Barnet begynner å krummes slik at det blir omgitt av fosterhulen. Utviklingen av alle organer er nå i gang og barnet har allerede anlegg til øyne, ører, ansikt og tenner. Hjernen vokser raskt for å fylle ut hodet etter hvert som det vokser. Hvert minutt blir det dannet rundt 100 000 nerveceller. Man kan også på dette tidspunktet se anleggene til leveren, bukspyttkjertelen, lungene og magesekken. Allerede en måned etter

befruktningen av egget er utviklingen av alle organer i gang. I løpet av de neste 2 til 3 månedene vil de fleste detaljene ved organene være på plass. Etter 4. måned vil organene til barnet være omtrent slik de er ved fødselen.

Denne uken blir barnet innelukket i fosterhulen og fosterhulen fylles med fostervann. Barnet kan allerede bevege seg! Det er nå på størrelse med et blåbær og vokser hele én millimeter om dagen. Et

tynt midlertidig hudlag kler barnet og i slutten av uken begynner de første pigmentcellene å vandre inn i hudlaget. Øynene begynner å utvikle seg, linsen dannes og fargen på iris kan allerede være

synlig. Ansiktet tar form og det er nå en åpning hvor munnen formes og to små nesebor. Hjertet pumper blod til alle cellene og hjertet vil snart gå fra å bestå av 2 hjertekamre til 4 hjertekamre. Ulike deler i hjernen begynner å få sine spesielle funksjoner og det dannes hele tiden nye forbindelser mellom nervecellene. Navlestrengen er fullt utviklet og består av tydelige blodkar som frakter oksygen, næringsstoffer og avfallsstoffer til og fra barnet.

Barnet er nå 6 uker og ca 13-17 millimeter langt. Hjertet har nå riktig form og slår 150 slag i minuttet, og i slutten av denne uken er anlegget for de fleste organsystemene dannet, og funksjonene og

blodomløpet er snart helt utviklet. Ansiktstrekkene har begynt å tre frem, armer og ben har vokst mer ut, og skjelettet har begynt å forbene seg. Nå kan man se antydning til små fingrer og tær og

håndflatene og fotbladene blir synlige. Øyelokkene dannes, ørene utvikles innvendig og utvendig, og sanseorganene er snart helt på plass. Det dannes primitive nervebaner, og håndledd og albuer kan

bøyes. Barnet rører mye på seg, men uten at mor kan kjenne det. Hjernen er nå delt opp i 5 tydelige segmenter hvor den fremste får ansvar for tanker, følelser og personlighet, mens den

bakre får ansvar for muskelbevegelser, temperatur og balanse.

I begynnelsen av denne uken er barnet 18-22 millimeter langt. Øyne og øreåpninger, nese og munn er godt synlige. Øynene er ferdigdannet, men øyelokkene åpnes ikke før i uke 27. Armene består av skulder, overarm, albue, underarm og håndplate. Etter hvert kan man se antydning til tommel og fingre på håndplaten. De viktigste kroppsdelene er på plass og ulike organer, muskler og nerver

begynner å fungere. Hjertet er snart fullstendig utviklet og består nå av fire ferdigutviklede hjertekamre. Ved 9 uker når pulsen et maksimum og kan slå opp mot 180 slag i minuttet. I det

sædcellen og egget smeltet sammen ble det bestemt om barnet skulle bli gutt eller jente. Det begynner nå å danne seg testikler eller eggstokker, men det vil enda ta noen uker før kjønnsorganene vises. I slutten av uken er barnet 27-31 millimeter langt fra isse til sete og veier 1-2 gram.

Det har nå gått 8 uker siden unnfangelsen og hjertet er fullt utviklet og slår rytmisk. Mange av funksjonene i hjernen og nervesystemet er nå helt utviklet. Alle strukturer er på plass og indre

organer som nyrer, lunger, kjønnsorganer, mage og tarmer er dannet og har begynt å samarbeide. Nå gjenstår det bare at alt skal modnes og vokse. Den mest kritiske delen av utviklingen er over. Denne uken kan barnet få hikke for første gang. Barnet svelger nå væske og nyrene produserer urin. Skjelettet omdannes gradvis fra brusk til bein, og armer og bein kan bøyes. I munnen dannes anleggene til de første melketennene. Smaksløkene og det indre øret er på plass, men barnet kan ikke høre ennå. Hvis du kunne tatt på barnet, ville han eller hun føle det nå.

Barnet er nå 44-60 millimeter fra isse til sete og veier ca. 8 gram. Fram til fødselen vil barnet hovedsakelig bare vokse. Det vokser omtrent 1,5 millimeter om dagen. Det har god plass og masse fostervann å flyte rundt i, og går nå inn i en aktiv fase hvor det svelger og sparker. Hjernen har omtrent samme struktur som den vil ha ved fødselen. Tungen er nå fullt utviklet og fosteret kan åpne munnen. I munnen begynner anleggene for tenner å vises. Barnet kan nå vinke og både fingernegler og ytre kjønnsorganer kan nå være klart synlige.

Barnet er nå 6-7 cm langt og veier 14-20 gram. Hodet utgjør halvparten av lengden fra isse til sete. Brusk som senere skal utvikles til fullverdig ben, er dannet rundt barnets hode, i armer og ben. I

hjernen dannes raskt nerveceller og synapser. Øyne, ører, nese- og munnhuler, og tunge er på plass der det skal være. Strupe og stemmebånd holder på å forme seg. Barnet kan nå gjespe og suge, og

øver på å svelge fostervann. På dette stadiet er huden til barnet meget følsom og barnet vil bevege på seg ved den minste berøring.

Begynnelsen av denne uken markerer overgangen til 2. trimester og barnet er nå 11 uker, veier 35 gram og er ca 8 cm langt. Denne overgangen er viktig først og fremst fordi den innebærer at barnet

er utenfor faresonen. Dette betyr ikke at det ikke kan oppstå problemer etter denne uken, men at det er mye mindre sannsynlig . Alle organer, skjelettdeler, nerver og muskler er dannet og de fleste

fysiske utviklingsskader oppstår i løpet av de 10 første ukene i forbindelse med utviklingen av de ulike organene. Andre utviklingsprosesser som angår atferd og intelligens, vil fortsette gjennom hele svangerskapet. Venene og organene er klart synlige gjennom det tynne hudlaget. Kroppen begynner å strekke seg og hodet utgjør nå en tredjedel av kroppslengden. Barnet vil nå bli travelt opptatt med å bevege seg og utvikle muskler og ledd. Knoklene består foreløpig av brusk, men dette vil snart bli til ben. Denne prosessen vil vare helt frem til de første ukene etter at barnet er født. Barnet øver seg på å puste ved å bevege brystkassen. Denne uken begynner barnet å produsere sine egne hormoner og hvis det er en jente, har hun nå mer enn 2 millioner egg i eggstokkene sine. Selv om barnet ikke kan svette inne i livmoren, er svettekjertlene allerede fullt utviklet. Nyrene fungerer nå som de skal og barnet produserer urin og vil snart drikke fostervann og skille dette ut som urin i fostersekken. Fostervannet svelges og fordøyes, men tilfører ikke fosteret næring. Fostervannet skiftes ut og fornyes stadig.

Barnets lengde er nå ca. 9 cm fra isse til sete og veier ca. 50 gram. Huden, hodehår og øyenbryn blir dannet denne uken. Barnet får også lanugo-hår, et tynt lag med fint hår, over hele kroppen, og dette vil være der fram til fødselen. Lanugo-håret skal hindre rifter og skader på kroppen, og hjelpe barnet å regulere kroppstemperaturen. Denne uken kommer også myelinproduksjonen i gang, et stoff som fungerer som isolasjon rundt nervene og som sender meldinger gjennom hjernen. Barnets muskler vokser og blir sterke, og bevegelsene blir mer merkbare. Ansiktet begynner å ligne på moren eller faren, og ansiktsmusklene er i full aktivitet ved at barnet lager grimaser og kan suge på tommelen. Nå er organene i full gang med sine oppgaver og det lille hjertet pumper 28 liter blod i døgnet og slår 110 til 160 slag i minuttet. Barnet øver på å puste fostervann inn og ut av lungene for å forberede seg til et liv utenfor livmoren.

Nå er barnet ca. 10 cm fra isse til setet og veier omtrent 100 gram. Lillehjernen og ryggmargen er nå dannet. Nervesystemet har begynt å fungere og fosteret kan nå styre bevegelsene sine som den vil. Den øver seg daglig på å trene musklene, bøye og bevege fingre, hender, ankler, bein og tær. Barnet klarer allerede å holde hodet oppreist.

Barnets fulle lengde er nå ca. 16 cm og han eller hun kan rynke på brynene, sutte på tommelen og svelge vann. Organene er nå mer eller mindre ferdig utviklet og vil være omtrent som ved fødselen.

Det gjenstår imidlertid noe mer utvikling på celleplan og dette vil også fortsette en tid etter fødselen, spesielt noen strukturer i nervesystemet, nyrene og leveren. Nyfødte klarer ikke skjelve for å holde varmen og barnet begynner derfor denne uken å produsere brunt fett som vil hjelpe den å holde varmen etter fødselen. I denne fasen begynner morens kropp å overføre antistoffer til barnet for å

beskytte det mot infeksjoner.

Barnet er nå 15 uker gammelt, ca. 18 cm langt fra topp til tå, og veier ca. 190 gram. Fra nå av vil barnet veie mer enn morkaken. Kroppen er tynn, armene og bena er magre, og mesteparten av skjelettet

består av myk og fleksibel brusk. Han eller hun vil ikke åpne øynene før i uke 27, men øynene er under utvikling og hvis man holder et sterkt lys mot magen vil barnet faktisk kunne se det. Barnet begynner å bli oppmerksom på omgivelsene og reagerer på det som skjer, den vil for eksempel nå kunne reagere på lyd.

Barnets lengde er nå 20 cm og veier ca. 230 gram. Men fra nå av vil veksttempoet avta litt. Refleksene blir bedre og barnet snur seg, slår og sparker. På dette tidspunkt begynner det å samle seg opp mekonium i tarmene. Etter fødselen blir dette barnets første avføring. Bak de 20 melketennene som allerede ligger klare i gommene, utvikles nå de permanente tennene. Barnet vil nå skjære mange ulike grimaser. Lungene er på plass , men enda ikke funksjonsdyktige. Det fortsetter å utvikle bronkier og lungeblærer de neste ukene, men på nåværende tidspunkt er det ikke dannet nok

funksjonelle bronkioler med evne til å overføre oksygen, til at barnet vil overleve ved en for tidlig fødsel på dette tidspunktet.

Det har nå gått 17 uker siden unnfangelsen og barnet måler 21,5 cm i lengden og veier ca. 250 gram. I hjernen spesialiseres områdene ytterligere og alle sansene er på plass så barnet vil kunne registrere både lukt, smak, lyd, lys og berøring. Forskning kan tyde på at barnet nå blir bevisst morens stemme. Den vil kunne høre blodet strømme, rumling fra tarmene, morens hjerteslag og latter. Barnets hud er tynn og rød, men kroppen er dekket av vernix caseosa, et talglignende stoff også kalt fosterfett, som verner den tynne huden mot fostervannet. Snart vil det dannes flere fettlag og vernix caseosa vil forsvinne. Hos jentebarn er millioner av eggceller dannet og på plass i eggstokkene i buken. Hos guttebarn er testiklene dannet oppunder nyrene, men de vil snart synke gradvis nedover og vil hos de fleste ha nådd pungen før fødselen.

Nå er halve svangerskapet over og barnet er 25 cm lang og veier 325 gram. Frem til uke 20 følger alle barn samme utviklingsmønster, men fra og med denne uken blir veksten mer individuell, og dette

har sammenheng med foreldrenes vekt og høyde. Huden får flere lag og blir tykkere. Fingertupper, håndflater og fotsåler får overflatemønstre og disse mønsteravtrykkene bestemmes av genene. På denne tiden får barnet søvnfaser, men vil ikke få noen døgnrytme før 3-6 mnd. etter fødselen. Barnet sover nå like mye som en nyfødt og vil stort sett sove mest mens mor er i aktivitet, og

gjerne være våken når mor holder seg i ro.

Barnet er nå 19 uker gammelt og halvparten så langt som det kommer til å være ved fødselen. Likevel veier det bare 10 prosent av fødselsvekten enda. Hår og øyenbryn vokser og barnets proporsjoner er nå stort sett på plass. Det dannes stadig mer fett i huden og større mengder bek i tarmene. Alle muskler har blitt sterkere og moren vil sannsynligvis kunne kjenne bevegelse nå. Det er fremdeles morkaken som først og fremst forsyner barnet med mat, men tarmene er så utviklet at barnet også kan ta opp næring av fostervannet det svelger. På denne tiden kan det også begynne å oppstå kynnere. Dette er kroppens måte å trene seg opp til fødsel på, ved å skape sammentrekninger i livmoren. Barnet vil kunne merke kynnerne, men vil ikke ha noe ubehag av disse.  

Det er nå 20 uker siden unnfangelsen og barnet ser ut som en miniatyrutgave av en nyfødt baby. Lepper, øyelokk og øyebryn er nå helt tydelige. Huden til barnet er stor og rynkete, og lanugohårene dekker hele kroppen. Hjernen og nerveendene er i rask utvikling og på dette tidspunktet har man sett på ultralydundersøkelser at barnet kan formidle følelsen av berøring. Den kan berøre sitt eget ansikt, den innerste fosterhinnen, og griper rundt navlestrengen. Det lille barnet er allerede i gang med å utforske. 

Barnet er nå 28 cm langt og veier ca. 600 gram. Hvis fødselen skulle starte nå eller noe skulle skje med moren ville helsetjenesten gjøre alt de kan for å redde barnet. Nedre grense for når et nyfødt barn er levedyktig regnes normalt fra ca. 24 uker eller 500 gram vekt, men leger har klart å redde barn enda tidligere enn dette. Denne uken skjer det en viktig utvikling, fosterets lunger begynner å produsere surfaktant. Dette er et stoff som hindrer lungene å kollapse i det man puster ut. Hørselen begynner å bli betraktelig bedre og fosteret kan nå skille mellom ulike lyder på utsiden og inni kroppen til moren, og vil reagere ulikt på dem. Kroppen holdere på å bli rundere og det har begynt å danne seg pigmenter i huden. 

Barnet veier ca. 700 gram og er 29 cm langt. Barnet har fremdeles plass til å bevege seg en del og moren vil kunne kjenne bevegelse hver dag. Utviklingen av muskler og beinmasse forårsaker en større vektøkning. Huden er fortsatt tynn og barnet mangler underhudsfett. Men pigmentene gjør at huden blir mindre gjennomsiktig for hver dag som går. Barnet har nå utviklet hvite blodlegemer og er derfor bedre beskyttet mot sykdom og infeksjoner. Lungene er i stadig utvikling og luftveiene forgrener seg til mindre enheter. Det indre øret som styrer balansen er nå utviklet og barnet vil derfor sannsynligvis kunne merke om det ligger opp-ned eller ikke. Barnet har nå en godt utviklet hørsel og vil de neste ukene vokse seg større og sterkere til lyden av morens beroligende hjerterytme. 

Barnet er nå 30 cm og veier ca. 800 gram. Barnets skjelett er stivere, finger- og tånegler blir lengre. Huden er mindre gjennomsiktig, neseborene begynner å åpne seg, og øyenvipper vokser ut. Hendene føler seg frem og utforsker sine egne kroppsdeler. Øynene er fullt utviklet, men fremdeles lukket. Allerede i første trimester begynner barnet å øve seg på å puste ved å lage pustebevegelser. Av hittil ukjente grunner undertrykkes disse pustebevegelsene under de siste 3-4 månedene av svangerskapet. Lungene er omtrent helt sammenklappet og lungene hindres fra å fylles med fostervann, noe som er gunstig fordi fostervannet inneholder avfall fra mekoniumet i fosterets fordøyelseskanal. 

Dersom barnet blir født nå vil det ha gode sjanser til å overleve. Barnets utseende er nå omtrent slik som det vil være når det blir født. Hjernen har hittil vært glatt, men har vokst kraftig de siste ukene. Den vil nå danne de karakteristiske sporene og fordypningene for å få plass til alle nervecellene. De fleste refleksene som involverer ryggmargen og hjernestammen er på plass i 3.-4. måned. Funksjoner i nervesystemet som involverer hjernebarken, er imidlertid dårlig utviklet selv etter fødselen. Man anser ikke hjernen som fullvokst i størrelse før barnet er 5-7 år, og isoleringen av nervefibrene med fettstoffet myelin er ikke ferdig før i midten av tjueårene. Hørselen er nå godt utviklet og barnet kan nå høre andre familiemedlemmers stemme. Den reagerer også på lys og kan holde hendene opp foran øynene når lys treffer dem. Lungene, leveren og immunsystemet trenger fortsatt tid til å modnes. Hvis barnet er en gutt vil testiklene starte vandringen ned mot pungen nå. Dette vil ta to til tre måneder. 

Barnet er nå 32 cm fra topp til tå og veier 1,1 kg. Foten er fire cm, og hodet sju cm i diameter. Smaksløkene på tungen er utviklet. Nå har barnet alt som trengs for å overleve utenfor magen, lungene er i stand til å puste luft, men ved for tidlig fødsel vil lungene ha behov for hjelp. Denne uken åpner barnet øynene og vil trene øyemusklene i tiden som kommer. Barnets hår fortsetter å gro og fettlagene under huden er utviklet slik at barnet nå begynner å blir rundere. Hos mange har barnet nå plassert seg med hodet ned i påvente av fødselen. Barnet reagerer på morens stemme og hjertet begynner å slå fortere. 

Barnet er nå 26 uker gammelt og fra og med nå øker vekten 25-30 gram hver dag. Fra syvende måned avhenger veksten av insulin. Insulinet bygger opp kroppsfettet så barnet stadig blir rundere. Nå begynner barnet å regulere kroppstemperaturen selv, lungene er snart ferdigutviklet, muskulaturen forbedres, suge-og svelgferdighetene blir bedre og magetarm-funsksjonen er nesten som hos en nyfødt. Hvis barnet blir født nå vil den ha 90% sjanse til å overleve. 

Barnet er ca. 35 cm langt og veier 1,4 kg. Benene i skjelettet er fremdeles litt myke og bøyelige, men blir stadig mer kompakt. Nå har barnet fått de riktige proporsjonene, som den vil ha når den blir født. Hjernen kontrollerer pust og kroppstemperatur. Hjernen fortsetter å utvikle seg, og barnet blir stadig rundere. 

Nå forsvinner lanugohårene og huden blir stadig mindre rynkete etter hvert som barnet legger på seg. Det fettet som nå lages er hvitt og ikke brunt som tidligere. Det hvite fettet isolerer og fungerer som energilager. Fingerneglene og tåneglene har vokst helt ut. I andre trimester begynte fosterets nyrer å skille ut urin. Denne urinen utgjør nå 70-80% av fostervannet. En feil i utviklingen av nyrene kan medføre for lite fostervann og mulig død. Nyrenes fulle funksjon kommer ikke på plass før noen måneder etter fødselen. 

I de tidlige fasene av utviklingen består benvevet hovedsakelig av brusk. Først etter fjerde måned i svangerskapet skjer det en forkalkning av barnets ben ved at barnet tar opp store mengder kalsium og fosfat. Nå har barnet vokst så mye at det har begynt å bli trangt i livmoren. Den har derfor nå inntatt fosterstilling der bena er trukket opp mot brystet. Barnets forbrenningssystem er på plass, håret har vokst på hodet, alle sansene nærmer seg ferdigutviklet, og i lungevevet dannes flere og flere alveoler. Man har ved hjelp av ultralyd kunnet overvåke barnet i magen og sett at øynene deres beveger seg som hos voksne når de befinner seg i REM-fasen av søvnen. Forskerne har derfor tolket dette dit hen at barnet allerede nå har drømmer.

Nå er barnet ca. 38 cm og veier ca. 2 kg. Hjernen vokser raskt og presser hodeskallen utover. I tarmen tas det opp mineraler som kalsium og jern til dannelse av skjelett og røde blodceller. Tarmen fylles opp med mekonium som tømmes jevnlig ut i fostervæsken. Barnet tisser og drikker nå ca. 1 liter fostervann i døgnet. Barnet sover mesteparten av tiden, men øver seg stadig på å åpne og lukke øynene når det er våkent. Barnet begynner å bli rundere i ansiktet og kinnene og vil i løpet av de kommende åtte ukene legge på seg nesten 2 kg. 

Barnet er nå 31 uker, 39 cm langt og veier omtrent 2,2 kg. På dette tidspunktet har de fleste barn gjort seg klar til fødselen og lagt seg med hodet ned i bekkenbunnen. Skjelettet hardner mer og mer, men bena i skallen har enda ikke vokst sammen og vil ikke vokse sammen før lenge etter fødsel. Dette er helt nødvendig for at barnet skal kunne passere gjennom fødselskanalen. Bena i skallen vokser faktisk ikke helt sammen før i tenårene for at skallen skal kunne tilpasse seg den voksende hjernen i barneårene. Barnets hud har blitt mindre rød og mer rosa på grunn av underhudsfettet. Hjertet slår med 120 – 160 slag i minuttet. 

Barnet er nå 41 cm i lengde og veier omtrent 2,4 kg. Det vil fortsette å legge på seg rundt 250 gram i uken. Immunforsvaret forbereder seg nå på livet utenfor livmoren. Under hele svangerskapet har antistoffer passert via morkaken, fra mor til barn, men nå begynner barnet å produsere egne antistoffer i tillegg. På dette tidspunktet har de fleste barn med nord-europeisk opprinnelse blå øyne, men den endelige fargen utvikles ikke før et sterkere lys treffer øynene, og blir først tydelig uker etter barnet er født. Hos mange førstegangsfødende fester barnets hode seg i bekkenet på dette tidspunktet. Hos flergangsfødende vil gjerne ikke dette skjer før tidlig under selve fødselen. 

På dette tidspunkt er barnet 43 cm i lengde, veier omtrent 2,6 kg, og har mellom 120 og 160 hjerteslag i minuttet. Det begynner å bli trangt i livmora og barnet har derfor ikke plass til å bevege seg så mye som tidligere. Men barnet er sterkere og sparkene kan derfor merkes godt. Fettlaget utgjør nå omtrent 15% av barnets vekt og vil være en god polstring for barnet etter fødselen. Hvis barnet skulle bli født nå ville det være 99% sjanse for at det overlever. Lungene er så modne at de nå lett kan puste inn oksygen og ut karbondioksid. 

Barnets fulle lengde er 44 cm og vekten er ca. 2,8 kg. Både det dunaktige håret og det voksaktige stoffet som dekket kroppen for å beskytte barnets hud mot fostervannet, er nå for det meste borte. Siden fettet under huden er ferdigutviklet har barnet i tillegg vokst så mye nå at det nesten fyller ut hele huden. Huden er derfor glatt og fin. Nå kan barnet gjøre nøyaktig det samme som et nyfødt barn. 

Premature fødsler defineres som alle fødsler før 37 fullgåtte svangerskapsuker. Hvis barnet fødes på dette tidspunktet vil det derfor ikke regnes som prematurt. Alle vitale organer er modne og barnet vil kunne puste av seg selv hvis det blir født nå. Studier viser at spontane fødsler på dette tidspunktet ikke gir noen større komplikasjoner enn ved fødsler omkring uke 40. Over 80% blir født innen to uker før eller to uker etter termindato. Veksten avtar nå, men barnet legger fortsatt på seg, ca. 30 gram til dagen. Dersom barnet er en gutt, skal testiklene hans ha seget ned i pungen nå. Hvis det er en jente, skal kjønnsleppene være fullstendig utviklet. Barnet holder på å ta til seg all næringen det trenger til fødselen. 

Barnet anses nå for å være ferdig utviklet og bruker absolutt all plass i livmoren. Bevegelsene blir derfor begrensede. Det er nå lenge siden de fleste organene var ferdig oppbygget og den siste tiden har for det meste kun dreid seg om modning. Hjernen og nervesystemet fungerer bedre for hver dag som går og vil fortsette utviklingen gjennom hele barndommen og store deler av tenårene. 

Barnet er nå fullbåren og refleksene er koordinerte. Barnet kan lukke øynene, snu på hodet, gripe fast og reagere på lyder, lys og berøring. Barnet er helt klart til fødselen og lungene øker produksjonen av surfaktant dramatisk for å holde lungeblærene utspilte når barnet begynner å puste. De fleste barn ligger med hodet nedover og haken mot brystet i såkalt hodeleie, og dette er den vanligste fødselsstillingen for barnet.

Selve fødselen deles inn i tre faser; åpningsfasen, utdrivningsfasen og etterbyrdfasen. I åpningsfasen begynner livmoren å trekke seg sammen og dermed presse barnet mot livmorhalsen. Riene fører til at livmorhalsen begynner å åpne seg. Utdrivnigsfasen er den fasen av fødselen da livmoren er helt utvidet og pressriene presser barnet gjennom bekkenet og ut gjennom skjedeåpningen. Etterbyrdfasen er når kroppen kvitter seg med morkaka etter at barnet er født. 

Hodeskallen består av adskilte benplater som presses sammen under fødselen. Det letter passasjen gjennom den trange fødselskanalen. Mellomrommet mellom benplatene på fosterets hode kalles fontaneller. Benplatene vokser sammen i løpet av det første leveåret. Få sekunder etter fødselen skjer flere store endringer. Barnet begynner å puste og det skjer dramatiske forandringer i hjertet og sirkulasjonen til barnet. Oksygentilførselen fra moren opphører og barnet må selv skaffe seg oksygen via sine egne lunger. Dette skjer raskt etter fødselen og de fleste har oppnådd normalt åndedrettsmønster innen 1 minutt etter fødselen. Siden barnet mottok all næring fra moren gjennom morkaka var det lite behov for tilførsel av blod til leveren og lungene. Blodet ledes derfor forbi disse organene mens barnet er i magen. Det skjer derfor store endringer innen sirkulasjonen i det barnet blir født og selv må forsyne kroppen sin med oksygen via sine egne lunger. 

De arvede antistoffene fra mor vil beskytte barnet i ca. 6 måneder etter fødselen mot de vanligste alvorligere infeksjonssykdommene som difteri, meslinger og polio. Ved slutten av første levemåned vil barnets eget immunsystem begynne å lage antistoffer selv. 

Vekten til den nyfødte varierer en del, men gjennomsnittsvekten er 3500 gram og lengden 50-51 cm.