OM SAMMENHENGEN MELLOM ABORT OG BRYSTKREFT

• Av alle krefttyper er brystkreft den ledende dødsårsaken i verden blant kvinner. (Lanfranchi A, Gentles I & Cassidy ER. (2018). COMPLICATIONS. ABORTION´S IMPACT ON WOMEN. Canada: De Veber Institute for Bioethics and Social Research)

• Undersøkelser med sammenligninger av brystkrefttilfeller og aborttallene i ulike land viser at disse henger nøye sammen. Der det er høye aborttall er forekomsten av brystkreft også høy. (Carroll P. The breast cancer epidemic: modeling and forecasts based on abortion and other risk  factors. Journal of American Physicians and Surgeons. 2007 September;12(3):72-8.). Det er mange eksempler på at antall brystkrefttilfeller har økt kraftig etter selvbestemt abort har blitt lovliggjort i de ulike land. Et eksempel på dette er Nord-Amerika som har den største forekomsten av brystkreft i verden. Mellom år 1973 (da selvbestemt abort ble lovlig i USA) og år 2000 økte ”in situ cancer” (kreftforandringene er begrenset til selve kjertelvevet i en innkapslet form) med 660% og ”invasiv cancer” (kreft som sprer seg til omkringliggende støttevev) med 36%. (Lanfranchi A, Gentles I &        Cassidy ER. (2018). COMPLICATIONS. ABORTION´S IMPACT ON WOMEN. Canada: De Veber Institute for Bioethics and Social Research)

• Det finnes nå (2018) 57 epidemiologiske undersøkelser som bekrefter at indusert abort øker risikoen for brystkreft, hvor 34 av disse er statistisk signifikante (95% sikkert at resultatet ikke er bygd på tilfeldigheter) (Lanfranchi A, Gentles I & Cassidy ER. (2018). COMPLICATIONS. ABORTION´S IMPACT ON WOMEN. Canada: De Veber Institute for Bioethics and Social Research)

• Mellom 2010 og 2018 ble det utført 16 statistisk signifikante epidemiologiske undersøkelser fra ulike land i verden, om sammenhengen mellom indusert abort og brystkreft. Samtlige av disse bekrefter sammenhengen og viser følgende resultater:
  
  

                         44%, 76% og 89% økt risiko for brystkreft (Huang Y, Zhang Z, Li W, Song F, Dai H, Wang J et al.2013. A meta-analysis of the association between induced                             abortion and breast cancer risk among Chinese females. Cancer Causes Control 25, no.2 (February 2014):227-36.)

                         76% økt risiko for brystkreft. (Lafta R, Saeed E, Isa A. 2013. Risk Factors of Breast Cancer Among Women (A Sample from Baghdad). Iraqi Journal of Community                             Medicine 1 (January 2013):1-6)

                          200% økt risiko for brystkreft. (Tao P, Hu YY, Huang Y, Li JY. Risk Factors of breast cancer in Asian women: a meta-analysis. Zhonghua Liu Xing Bing Xue Za Zhi                             32, no.2 (February 2011):164-9.)

                         1944% økt risiko for brystkreft. (Jabeen S, Haque M, Islam J, Jossain MZ, et al. Breast Cancer and Some Epidemiological Factors: A Hospital based study. Journal                             of Dhaka Medical College 22, no.1(2013):61-6.)

                         167% økt risiko for brystkreft (Toleutay U, Reznik V, Kalmatayeva Z, Smigelskas K. Risk Factors of Breast Cancer in Kyzylorda Oblast of                             Kazakhstan: a Case-control Study. Asian Pacific Journal of Cancer Prevention 14, no.10 (2013):5961-4)

                         108% økt risiko for brystkreft. (Balasubramaniam SM, Rotti SB, Vivekanandam S, Risk Factors of female breast carcinoma: A base control study at Puducherry.                             India Journal of Cancer 50, no.1 (2013):65-70)

                         580% økt risiko for brystkreft. (Flores-Ramos LG,Dios AE-D, Puebla-Perez AM, Figuera-Villanueva LE, Ramos-Silva A, et al. Association of the tumor                                                    necrosis factor-alpha-308G> a polymorphism with breast cancer in Mexican women. Genetics and Molecular Research 12, no.4 (November 2013):5680-93)

                            60% økt risiko for brystkreft. (Mohite VR, Prafinidhi AK, Mohite RV. Reproductive risk factors and breat cancer: a case control study from rural                                                     India. Bangladesh Journal of Medical Science 14, no.3 (July 2015):258-64)

                            68% økt risiko for brystkreft. (Hasan AA. Investigation of the Role of Tumor Necrosis Factor-alpha and Other Risk Factors in the Evolution of Breast Cancer in                            Kerbala City. Medical Journal of Babylon University/Pure and Applied Sciences 23, no.2(July 2015):853-61)

                         58% og 108% økt risiko for brystkreft. (Nagrani R, Mhatre S, Boffetta P, Rajaraman P, et al. Understanding rural-urban differences in risk factors for breast                             cancer in an Indian population. Cancer causes Control 27, no.2 (February 2016):199-208)

                         69% økt risiko for brystkreft. (Hosinzadeh M, Ziaei JE, Mahdavi N, Aghajari P, Vahidi M. Risc Factors for Breast Cancer in Iranian  Women: A Hospital-Based                            Case-Control Study in Tabriz, Iran. Journal of Breast Cancer 17, no.3 (September 2014).236-43)

                         180% økt risiko for brystkreft. (Takalkar U, Aseganonkar S, Kodlikon P, Kulkarni U, Borundiya V, Advani S. Hormone Related Risk Factors and Breast Cancer.                             Hospital Based Case Control Study from India. Research in Endocrinology 2014, no.872124 (April 2014):1-6)

                         245% økt risiko for brystkreft. (Ahmed K, Asaduzzaman S, Bashar M, Hossain G, Bhuiyan T. Association Assessment among Risk Factors and Breast Cancer in a                             Low Income Country: Bangladesh. Asian Pacific Journal of Cancer Prevention 16, no.17 (2015):7507-12)

                         269% økt risiko for brystkreft. (Marcias-Gomez NM, Peralta-Leal V, Mezo-Espinoza JP, et al. Polymorphisms of the XRCC1 gene and breast cancer risk in the                             Mexican Population. Familial Cancer 14, no.3 (February 2015):349-54)

                         431% økt risiko for brystkreft. (Balekouzou A, Yin P, Pamatika CM, Bekolo CE, Nambei SW, et al. Reproductive risk factors associated  with breast cancer in                             women in Bangui: a case-control study. BMC Women Health 17, no.14 (6 March 2017) 17:14)

                         151% økt risiko for brystkreft. (Brind J, Condly SJ, Lanfranchi A, Rooney B. Induced abortion as an independent risk factor for breast cancer. A systematic                             reciew and meta-analysis of studies on South Asian women. Issues in Law & Medicine 33, no.1 (Spring 2018), 33-54)

• Abort av første svangerskap gir en større risiko for brystkreft sammenlignet med et fullendt første svangerskap og en abort av et senere svangerskap. Dette er fordi et      fullendt svangerskap gir stor beskyttelse mot brystkreft da 85% av brystcellene blir immune mot brystkreft. (Russo J, Balogh GA, Russo IH. Full-term pregnancy    induces a  specific genomic sinature in the human breast. Cancer Epidemiology, Biomarkers, and Prevention 2008 January;17:51-66.)

• Indusert abort øker sjansen for prematur fødsel i et senere svangerskap (Swingle HM, Colaizy TT, Zimmerman MB, Morriss FH. Abortion and the risk of susequent preterm birth: a systematic review with meta-analyses. Journal of Reproductive Medicine 2009 February;54:95-108; Shah PS, Zao J. Induced termination of pregnancy and low birth weight: a systematic review and meta-analyses. British Journal of Obstetrics and Gynaecology 2009 October;116:1425-42), og premature fødsler før uke 32 i svangerskapet øker også risikoen for brystkreft. (Vatten LJ, Rommundstad PR, Trichopoulos D, Skjaerven R. Pregnancy relatet ptotection against breast cancer depends on length of gestation. British Journal of Cancer 2002 July ;87:289-90; Melbye M, Wohlfahrt J, Andersen A-MN, Westergaard T, Andersen PK,. Preterm delivery and risk of breast cancer. British Journal of Cancer 1999 April;80;609-13.)

• Dess yngre en kvinne er når hun fullender sitt første svangerskap, dess større beskyttelse mot brystkreft får hun fordi store deler av brystene allerede i tidlig alder blir       immune mot brystkreft. (Russo J, Balogh GA, Russo IH. Full-term pregnancy induces a specific genomic sinature in the human breast. Cancer Epidemiology, Biomarkers,

       and Prevention 2008 January;17:51-66.)

• Dess yngre en kvinne er da hun tar abort, dess større er risikoen for brystkreft. Dette er fordi hun i svangerskapet blir utsatt for økt østrogen og progesteron som kan føre til brystkreft, og ved å avbryte svangerskapet før uke 32 oppnår hun ikke den beskyttelsen som et fullendt svangerskap kan gi. (Lanfranchi A, Gentles I & Cassidy ER. (2018). COMPLICATIONS. ABORTION´S IMPACT ON WOMEN. Canada: De Veber Institute for Bioethics and Social Research)
  

OM ABORT OG SMERTEOPPLEVELSE

Opplysningene under er hentet fra deVeber Institute for Bioethichs and Social Research.

• Abort kan gi en sterk smerteopplevelse. Ved å sammenligne den gjennomsnittlige smerten ved et abortinngrep med andre akutte sykdomssmerter er det funnet at smerten ved et abortinngrep er høyere enn smerten målt hos de som har opplevd benbrudd, forstuing, nevralgi (nervesmerter), eller leddgikt. Smerten ved abortinngrep lignet mer på fantomsmerter etter amputering eller smerter beskrevet av kreftpasienter. (Belanger E, Melzack R and Lauzon P. "Pain og the First Trimester Abortion: A Study of Psychosocial and Medical Predictors." Pain36, no.3 (March 1989):339-50.)

• Ulike faktorer kan spille inn på opplevelsen av smerte. Det kan for eksempel være tidligere svangerskap, alder, utdanning, smertefulle menstruasjoner, preoperativ angst og depressjon, lendgden på prosedyren, legen og atmosfæren i rommet, frykt, ambivalens, lav smertereskel, moralske og sosiale bekymringer, og bekymring rundt innvirkning på senere fruktbarhet. (Meckstroth KR, Mishra K. Analgesia/pain management in first trimester surgical abortion. Clinical Obstetrics and Gynecology 2009 June; 52(2): 160-70, p. 160.) (Belanger E, Melzack R and Lauzon P. "Pain og the First Trimester Abortion: A Study of Psychosocial and Medical Predictors." Pain36, no.3 (March 1989):339-50.)

• De tydeligste sammenhengene mellom faktor og smerte er alder, preoperativ depresjon (Belanger E, Melzack R and Lauzon P. "Pain og the First Trimester Abortion: A Study of Psychosocial and Medical Predictors." Pain36, no.3 (March 1989):339-50.) og moralske bekymringer (Renner RM, Jensen JT, Nichols MD, Edelman AB. Pain control in frist-trimester surgical abortion: a systematic reciew of randomized controlled trials. Contraception 2010 May; 81(5): 372-88, p.372.)

• Det er nesten dobbelt så stor risiko for at en ungdom vil oppleve alvorlige smerter sammenlignet med en voksen. (Belanger E, Melzack R and Lauzon P. "Pain og the First Trimester Abortion: A Study of Psychosocial and Medical Predictors." Pain36, no.3 (March 1989):339-50.) I en anmeldelse av 5 undersøkelser finner vi at mange kvinner som går gjennomen medisinsk abort i tidlig alder opplever så sterke smerter at hele 25 % beskrev smertene som " as almost being as bad as it can be." (Penney G. Treatment of pain during medical abortion. Contraception 2006 July; 74(1): 45-7, p.47.)

• Det ser ut til at det kan være en sammenheng mellom smerter under abortinngrepet og mentale ettervirkninger. En sammenligning av de to ulike smertelindringsmetodene sedasjon og lokalbedøvelse viser at sedasjon gir større smertelindring. De som hadde fått lokalbedøvelse hadde større smerter under inngrepet, høyere nivå av dissosiasjon rett etter aborten, høyere nivå av depresjonssymptomer, angst, og posttraumatisk stressyndrom, både én måned og tre måneder etter aborten. (Suliman S, Ericksen T, Labuschgne P, de Wit R, Stein DJ, Seedat S. Comparison of pain, cortisol levels, and psychological distress in women undergoing surgical termination of pregnancy under local anaesthesia versus intravenous sedation. BMC Psychiatry 2007 June; 7(24): 24-32, p,25.)

• En sammenligning av abortmetoder viser at kvinner som tar medisinsk abort opplever sterkere smerter enn de som tar kirurgisk abort. (Wiebe ER. "Abortion Induced with Methotrexate and Misoprostol." Canadian Medical Association Journal 154, no. 2 (15 January 1996):165-70.)

• Leger rangerer smertene de tror kvinner opplever ved abortinngrep lavere enn kvinnene gjør selv. (Dean G, Cardenas L, Darney P, Goldberg A. Aceptability of manual versus electric aspiration for first trimester ab ortion: a randomized trial. Contraception 2003 March; 67(3): pp.201-6)(Singh RH, Ghanem KG, Burke AE, Nichols MD, Rogers K, Blumenthal PD. Predictors and perception of pain in women undergoing first trimester surgical abortion. Contraception 2008 August; 78(2): pp.155-61)

• På tross av fremskritt innen smertestillende medikamenter oppgir likevel mellom 78 og 97 % av kvinnene at de opplever minst moderate smerter ved en kirurgisk abort. (Renner RM, Jensen JT, Nichols MD, Edelman AB. Pain control in frist-trimester surgical abortion: a systematic reciew of randomized controlled trials. Contraception 2010 May; 81(5): 372-88, p.373.)

• Det er flere undersøkelser som viser at mange vanlige smertestillende medikamenter ikke har effekt, eller har en redusert effekt på smertene under abortprosedyren. (Wong CYG, Ng EHY, Ngai SW, Ho PC. Arandomzed, double blind, placebo-controlled study to investigate the use of conscious sedation in conjunction with paracervical block for reducing pain in termination of first trimeser pregnancy by suction evacuation. Human Reproduction 2002 May; 17(5): pp. 1222-5.) (Sik Yau Kan A, Hung Yu Ng E, Chung Ho P. The role and comparison of two techniques of paracervical block for pain relief during suction evacuationfor first-trimester pregnancy termination. Contraception 2004 August; 70(2): pp.159-63.) I en undersøkelse der kvinner ble bedt om å vurdere effekten av den smertestillende hjelpen de ble tilbudt, på en skala fra 0 til 100 der 0 betydde ingen smertereduksjon og 100 betydde full smertereduksjon, rangerte 40,4 % av kvinnene effekten mellom 0 og 25. (Hamoda H, Flett GMM, Ashok PW, Templeton A. Surgical abortion using manual vacuum aspiration under local anaesthesia: a pilot study of feasibility and women`s acceptability . Journal of Family Planning and Reproductive Health Care 2005 July; 31(3): pp.185-8.)

• En undersøkelse viser at kvinner som opplevde svangerskap utenfor livmoren etter en abort, hadde opplevd smerter etter aborten i én uke mer (12,5% mer) enn de kvinnene som ikke senere opplevde svangerskap utenfor livmoren. Det reiser seg her et spørsmål om det kan være en sammenheng mellom smerter etter abortinngrep og kommende svangerskap utenfor livmoren. (Holt VL, Daling JR, Voight LF, McKnight B, Stergachis A, Chu J, et al. "Induced Abortion and the Risk of Subsequent Ectopic Pregnancy." American Journal of Public Health 79, no. 9 (September 1989): 1234-8)
  
  
  
  

OM SAMMENHENGEN MELLOM INDUSERT ABORT OG UFRUKTBARHET

Opplysningene under er hentet fra deVeber Institute for Bioethichs and Social Research.

• Flere undersøkelser viser en sterk sammenheng mellom indusert abort og ufruktbarhet. (Che Y, Zhou W, Gao E and Olsen J. Induced abortion and prematurity in a subsequent pregnancy : a study from Shanghai . Journal of Obstetrics and Gynaecology 2001; 21(3): 270-3.)(Tzonou A, Hsieh CC, Trichopoulos D, et al. Induced abortions, miscarriages and tobacco smoking as risk factors for secondary infertility. Journal of Epidemiology and Community Health 1993; 47(1): 36-9)(Torres-Sanchez L, Lopez-Carrillo L, Espinoza H and Langer A. Id induced abortino a contributing factor to tubal infertility in Mexico? Evidence from a case-control study. International Journal of Obstetrics and Gynaecology 2004; 111(11): 1254-60.) Forfatterne av en nyere undersøkelse bekrefter en signifikant sammenheng mellom indusert abort og ufruktbarhet med en konklusjon om at PID kan være forklaringen på en slik sammenheng. (Che Y, Zhou W, Gao E and Olsen J. Induced abortion and prematurity in a subsequent pregnancy: a study from Shanghai. Journal of Obstetrics and Gynaecology 2001; 21(3): 2070-3.) 

PID (PELVIC INFLAMMATORY DISEASE)

• PID (Pelvic Inflammatory Disease), er en fellesbetegnelse for infeksjon som rammer livmorslimhinnen, egglederne, eller eggstokkene ved at bakterier i vaginaen eller livmorhalsen forflytter seg oppover til disse delene. 

• PID kan komme fra enten STI (sexually-transmitted infections) som for eksempel chlamydia trachomatis, neisseria gonorrhea og trichomonas vaginalis eller bacterial vaginosis, eller fra medisinske prosedyrer som for eksempel indusert abort. (Dayan L. Pelvic inflammatory disease. Australian Family Physician 2006; 35(11): p. 861.) Ved indusert abort er årsakene til infeksjonen enten skader etter abortinngrepet eller RPOC (retained products of conseption) (Rahangdale L. Infectious complications of pregnancy termination. Clinical Obstetrics and Gynecology 2009; 52(2): 198-204, p. 198) 

• PID kan føre til ufruktbarhet, kroniske bekkensmerter og svangerskap utenfor livmoren. 10-15% av kvinnene som får PID vil oppleve ufruktbarhet (Torres-Sanchez L, Lopez-Carrillo L, Espinoza H and Langer A. Is induced abortion a contributing factor to tubal infertility in Mexico? Evidence from a case-control study. International Journal of Obstetrics and Gynaecology 2004; 111(11): 1254-60.)(Centers for Disease Control and Prevention. Pelvic inflammatory disease (PID) -CDC fact sheet. 2001. 14. June 2012. http://www.cdc.gov/std/pid/stdfact-pid.htm.) Chen estimerte at 18% av kvinnene som hadde PID ville utvikle kroniske bekkensmerter, 8% ville oppleve svangerskap utenfor livmoren, og 12% ville bli ufruktbare. (Chen S, Li J, and Van den Hoek A. Universal screening of prophylactic treatment for chlamydia trachomatis infection among women seeking induced abortions: which strategy is more cost-effective? Sexually Transmitted Diseases 2007; 34(4): 230-6.) Dayan fant i sin undersøkelse at 20% ville utvikle ufruktbarhet, 20% ville utvikle bekkensmerter , og 10% ville oppleve svangerskap utenfor livmoren. (Dayan L. Pelvic inflammatory disease. Australian Family Physician 2006; 35(11): p. 861.) En undersøkelse viser også at de kvinner som ikke blir behandlet for PID umiddelbart har 3 ganger større risiko til å oppleve ufruktbarhet eller svangerskap utenfor livmoren (Hillis SD, Joesoef R, Marchbanks PA, Wasserheit JN, Cates W Jr and Westrom L. Delayed care of pelvic inflammatory disease as a risk factor for impaired fertility. AJOG 1993; 168(5): 1503-9) 

• Sammenhengen mellom indusert abort og PID er veldokumentert gjennom mange undersøkelser: En undersøkelse viser at i etterkant av en abort testet 45,8% av alle kvinnene positivt for en organisme som kan forårsake PID. (Jonsson M, Karlsson R, Persson K, et al. "The Influence of Sexual and Social Factors on the Risk of Chlamydia Trachomatis Infections: A Population-Based Serologic Studt." Sexually Transmitted Diseases 22, no.6 (November-December 1995): 355-63.) En undersøkelse viser at PID er den mest vanlige komplikasjonen etter kirurgisk abort med utskrapning. (Levallois P and Rioux JE. Prophylactic antibiotics for suction curettage abortin: results of a clinical controlled trial. AJOG 1988; 158(1): 100-5.) En annen undersøkelse viser at PID er den hyppigste komplikasjonen etter indusert abort (Sorensen JL, Thranov I, Hoff G, Dirach J and Damsgaard MT. A doubleblind randomized study of the effect of erythromycin in preventing pelciv inflammatory disease after first-trimester abortion. BJOG 1992; 99(5): p. 436.) En britisk undersøkelse viser at mellom 5% og 10% fikk infeksjon etter abort. (Penney GC, Thomson M, Norman J, et al. A randomised comparison of strategies for reducing infective complications of induced abortion. BJOG 1998; 105(6): 599-604.) En undersøkelse viser at det er 60% større sjanse for å få infeksjon i egglederne etter indusert abort (Verhoeve HR, Steures P, Flierman PA, van der Veen F and MOl BW. History of induced abortion and the risk of tubal pathology. Rreproductive BioMedicine Online 2008; 16(2): pp. 304-7.) , og en metaanalyse av tre case-kontroll studier fant en statistisk signifikant 70 % økt risiko for infeksjon i egglederne. (Lutjeboer FY, Verhoeve Hr, van Dessel HJ, van der Veen F, Mol BWJ and Coppus SFPJ.The value of medical history taking as risk indicator for tuboperitoneal pathology: a systematic review. International JOurnal of Obstetrics and Gynaecology 2009; 116(5): 612-25.)

• Kvinner kan få infeksjoner av selve abortinngrepet (Achilles SL and Reeces MF. Prevention of infection after induced abortino: release date October 2010 SFP Guideline 2012. Contraception 2012; 83(4): 295-309), men infeksjoner som allerede er tilstede i vagina eller livmorhalsen ved aborten øker risikoen for infeksjon signifikant. (Lawton BA, Rose SB, Bromhead C, Gaitanos LA, MacDonald EJ and Lund KA. High prevalence of mycoplasma genitalium in women presenting for termination of pregnancy. Contraception 2008; 77(4): pp. 294-8.) 

• Et signifikant antall kvinner som tar en abort har STI (sexually-transmitted infections) og dermed større risiko for å utvikle PID. (Chen SM, van den Hoek A, Shao CG, et al. Prevalence of and risk factors for STIsamong women seeking induced abortions in two urban family planning clinics in Shandong province, People´s Republic of China. Sexually Transmitted Infections 2002; 78(3): e1-e3.) ( Zhang RJ, Zhang XJ, Lu XJ, et.al. Study on the correlation between induced abortion and reproductive tract infections. Zhonghua Liu Xing Bing Xue Za Zhi 2011; 32(1): 29-32.)(Qvigstad E, Skaug K, Jerve F, Fylling P and Ulstrup JC. Pelvic inflammatory disease associated with chlamydia trachomatis infection after therapeutic abortion: a prospective study. British Journal of Venereal Diseases 1983; 59(3): pp. 189-92.)(Smith CD, Carlin EM, Heason J, Liu TY, Jushuf IA and Hammond RH. Genital infection and termination of pregnangcy: are patients still at risk? The Journal of Family Planning and Reproductive Health Care 2001; 27(2): p. 81.) 

• En undersøkelse viser at 30% av kvinnene som har chlamydia vil utvikle PID hvor 40% av disse ville være asymptomatiske. Av de kvinner som både har chlamydia og også tar en abort ville det være 63% sjanse for å utvikle PID, altså en fordobling. (Blackwell AL, Thomas PD, Wareham K and Emery SJ. Health gains from screening for infection of the lower genital tract in women attending for termination of pregnancy. The Lancet 1993; 342(8865): pp. 206-10.)(Chen S, Li J, and Van den Hoek A. Universal screening or prophylactic treatment for chlamydia trachomatis infection among women seeking induced abortions: which strategy is more cost-effective? Sexually Transmitted Diseases 2007; 34(4): 230-6.) En annen undersøkelse viser at kvinner som hadde en ubehandlet chlamydiainfeksjon på aborttidspunktet hadde 72% sjanse til utvikle PID. (Sorensen, Jl, Thranov IR and Hoff GE. "[Genital Chlamydia Trachomatis Infectionin Abortion Seekers. Strategy of Examination and Treatment in Order to Reduce the Sequelae of the Infection]". [Article in Danish]." Ugeskr Laeger 154, no. 44 (26 October 1992): 3047-53.) (Sorensen JR, I Thranov, G Hoff and Dirach J. "Early and Late-Onset Pelvic Inflammatory Disease Among Women with Cervical Chlamydia Thrachomatis Infection at the Time of Induced Abortion - A Follow-Up Study." Infection 22, no. 4 (1994): 242-6.) 

• Det er ikke enighet i fagmiljøene om hvor god effekt en behandling av chlamydia før et abortinngrep har. Man vet derimot at kvinner med chlamydia har en økt risiko for PID enten de får antibiotika til behandling før en abort eller ikke. (Lanfranchi A, Gentles I & Cassidy ER. (2018). COMPLICATIONS. ABORTION´S IMPACT ON WOMEN. Canada: De Veber Institute for Bioethics and Social Research)

• Symptomer på PID forårsaket av chlamydia og abort kan oppstå lenge etter aborten (Blackwell AL, Thomas PD, Wareham K and Emery SJ. Health gains from screening for infection of the lower genital tract in women attending for termination of pregnancy. The Lancet 1993; 342(8865): pp. 206-10.), og mangel på oppfølging av kvinner etter aborten gjør det vanskelig å fange opp de sanne tallene om infeksjon etter abort. I flere land oppfordrer abortklinikkene kvinner til å oppsøke sykehuset ved komplikasjoner i etterkant av abort, og disse tilfellene vil da ikke bli registrert som en følge av aborten. (Lanfranchi A, Gentles I & Cassidy ER. (2018). COMPLICATIONS. ABORTION´S IMPACT ON WOMEN. Canada: De Veber Institute for Bioethics and Social Research)

LIVMORPERFORASJON

• De fleste tilfeller av livmorperforasjon forblir uoppdaget fordi kvinner kan være asymptomatiske eller smerter kan oppstå først flere uker i ettertid. (Leibner EC. Delayed presentation of uterine perforation. Annals of Emergency Medicine 1995 November; 26(5): 643-6, p. 643)(Kaali SG, Szigetvari IA and Bartfai GS. The frequency and management of uterine perforations during first-trimester abortions. AJOG 1989 August; 61(2): pp. 406-8.) Livmorperforasjon oppdages gjerne kun i de tilfeller der kvinner ønsker barn og arrvev fra skaden hindrer implantasjon eller gjør det problematisk å bære et barn helt frem til termin. (Lanfranchi A, Gentles I & Cassidy ER. (2018). COMPLICATIONS. ABORTION´S IMPACT ON WOMEN. Canada: De Veber Institute for Bioethics and Social Research)

ASHERMANS SYNDROM

• Forekomsten av Ashermans syndrom øker i hele verden. (Yu D, Wong Y, Cheong Y, Xia E and Li T. Asherman syndrome - one century later. Fertility and Sterility 2008; 89(4): 759-79.) Ashermans syndrom er sammenvoksinger i livmoren og forårsakes som oftest av kirurgiske inngrep og kjennetegnes av reduserte blødninger ved menstruasjon, større plager med kramper og magesmerter enn normalt, fravær av menstruasjonsblødninger og ufrivillig barnløshet. (NHI. (2019, 12. september). Ashermans syndrom. nhi.no. https://nhi.no/sykdommer/sjeldne-tilstander/a/ashermans-syndrom)

• En undersøkelse viser at risikoen for å få Ashermans syndrom etter en abort var på 13%, og at dette økte til 39% ved flere aborter (March CM. Asherman´s syndrome. Seminars in Reproductive Medicine 2011 March; 29(2): 83-94.) 

• Risiskoen for Ashermans syndrom er mest forbundet med D&C abort (kirurgisk abort hvor fosteret kuttes opp i mindre deler før det skrapes ut) men har også forekommet etter vacuum aspiration abort (kirurgisk abort der det brukes en pumpe og et plastikkrør for å tømme livmoren for innhold). (Dalton VK, Saunders NA, Harris LH, Williams JA and Lebovic DI. Intrauterine adhesions after manual vacuum aspiration for early pregnancy failure. Fertility and Sterility 2006; 85(6): 1823.e1-e3.)

• En undersøkelse av kvinner med Ashermans syndrom som søkte behandling for sin ufruktbarhet (70,4 %) og tilbakevendende graviditetstap (29,6 %) så på mulige årsaker til deres Ashermans syndrom. 42 % hadde utviklet Ashermans syndrom etter en indusert D&C abort (Fernandez H, Fadheela A,Chauveaud-Lambling A, Frydman R and Gervaise A. Fertility after treatment of Asherman´s syndrome stage 3 and 4. Journal of Minimally Invasive Gynecology 2006; 13: 398-402.) En annen undersøkelse viser at 42,4 % av pasienter med Ashermans syndrom som søkte behandling for ufruktbarhet hadde hatt en indusert abort (Yu D, Li TC, Xia E, Huang X, Liu Y and Peng X. Factors affecting reproductive outcome of hysteroscopicadhesiolysis for Asherman´s syndrome .Fertility and Sterility 2008; 89(3): pp. 715-22.)

RPOC (RETAINED PRODUCTS OF CONSEPTION)

• RPOC er det samme som etterlatte fosterben i livmoren. Gjenværende benrester kan hindre implantasjon, eller forårsake tidlige spontanaborter ved en økning av prostaglandinproduksjon, som virker som et naturlig prevensjonsmiddel eller forårsaker abort. (Cassidy, ER. & Gentles, I. (2002). Women`s Health after Abortion. The Medical and Psychological Evidence. Canada: De Veber)

• RPOC kan føre til ufruktbarhet i mange år. Disse problemene oppstår oftere enn antatt, og felles trekk i de fleste tilfellene er en tidligere abort. (Ruiz-Velasco V, Gonzalez Alfani G, Pliego Sanchez L and Almillo Vera M. "Endometrial Pathology and Infertility." Fertility and Sterility 67, no. 4 (April 1997): 687-92.)

• En undersøkelse beskriver 11 tilfeller av livmorforkalkning og ufruktbarhet etter alle 11 hadde vært gjennom en abort i 2. trimester. Da kvinnene ble undersøkt ble det oppdaget gjenværende benfragmenter fra et tidligere foster. (Moon HS, Park YH, Kwon HY, Hong SH and Kim SK. "Iatrogenic Secondary Infertility Caused by Residual Intrauterine Fetal Bone After Midtrimester Abortion." American Journal of Obstetrics and Gynecology 176, no. 2 (February 1997): 369-70.) I en annen undersøkelse ble det funnet et 22 mm langt ben fra et foster, hos en ufruktbar kvinne som hadde hatt en abort 19 år tidligere. (Zoricic D, Ambrozic B and Peric D. "[A Fetal Bone As a Foreign Body in the Uterus][Article in Serbo-Croatian (Roman)]." Lijec Vjesn 116, no. 11-12 (November-December 1994): 298-300.) 

• Det er høyst sannsynlig mange uoppdagede tilfeller fordi RPOC gjerne først oppdages når en ufruktbar kvinne ønsker å bli gravid. De av kvinnene som da oppsøker en fertilitetsklinikk, og har råd til dette, er de tilfellene som oppdages. De som ikke gjør dette blir antagelig aldri diagnostisert og representerer derfor mørketallene. (Cassidy, ER. & Gentles, I. (2002). Women`s Health after Abortion. The Medical and Psychological Evidence. Canada: De Veber) 

KONKLUSJON

Undersøkelser viser at indusert abort gir økt risiko for PID (Pelvic Inflammatory Disease), livmorperforasjon, Asherman´s syndrom og RPOC (retained products of conseption), som igjen gir økt risiko for ufruktbarhet. STI (sexually-transmitted infections) som for eksempel chlamydia og gonorrhea ved aborttidspunktet øker risikoen for PID ytterligere og det er usikkert hvor stor effekt en eventuell behandling av infeksjonen før abortinngrepet, vil kunne ha. Det er mange uoppdagede tilfeller av disse ulike sykdommene da kvinner i flere tilfeller kan være asymptomatiske eller fordi smerter og symptomer ikke oppstår før lenge etter abortinngrepet. De fleste tilfellene oppdages gjerne først når kvinner i ettertid forsøker å bli gravid, men ikke lykkes med dette. 

OM INDUSERT ABORT OG KOMPLIKASJONER I PÅFØLGENDE SVANGERSKAP

Opplysningene under er hentet fra deVeber Institute for Bioethichs and Social Research.

• Flere undersøkelser viser til sterk sammenheng mellom indusert abort og komplikasjoner i påfølgende svangerskap. Disse komplikasjonene består av skader i livmor og livmorhalsen som kan føre til spontanaborter, premature fødsler, forliggende morkake som kan gi store vanskeligheter med fruktbarhet i ettertid, og svangerskap utenfor livmoren som kan være livstruende for kvinnen. (Lanfranchi A, Gentles I & Cassidy ER. (2018). COMPLICATIONS. ABORTION´S IMPACT ON WOMEN. Canada: De Veber Institute for Bioethics and Social Research)

"CERVICAL INCOMPETENCE" 

• "The Royal College of Obstetricians and Gynaecologists" rapporterer at risikoen for skader på livmorhalsen etter en kirurgisk abort er 1 av 100 inngrep (Royal College of Obstetricians and Gynaecologists. The care of women requesting induced abortion. Evidence-based clinical guideline number 7, 2004) Forekomsten er enda hyppigere etter D&E abort (kirurgisk abort i 2. trimester hvor det brukes en tang til å partere fosteret før det trekkes ut av livmoren). (Diedrich J and Steinauer J. Complications of surgical abortion. Clinical Obstetrics and Gynecology 2009; 52(2): 205-12.) 

• Risikoen for skader i livmorhalsen er størst hos førstegangsgravide. (Diedrich J and Steinauer J. Complications of surgical abortion. Clinical Obstetrics and Gynecology 2009; 52(2): 205-12.) 

• Ved en normal graviditet må livmorhalsen motstå tendensen til å utvide seg under det økende trykket fra fosteret i livmoren. Skader i livmorhalsen kan føre til det som kalles for "Cervical Incompetence" eller "Cervical insufficiency" og defineres som "a cervix that shows a painless dilation and shortening during the second trimester of pregnancy with resultant recurrent pregnancy loss or delivery" (Anum EA, Brown HL and Strauss III JF. Health disparities in risk for cervical insufficiency. Human Reproduction 2010 November; 25(11): pp. 2894-900.)

• En nylig undesøkelse av kvinner som var blitt gravide igjen etter abort viser en sterk økning i "cervical insufficiency." Det var 149% økning etter èn tidligere abort, 366% økning etter to aborter, 707% økning etter tre aborter og 1136 % økning etter fire eller flere aborter aborter (Slater PE, Davies AM and Harlap S. The effect of abortion method on the outcome of subsequent pregnancy. Journal of Reproductive Medicine1981March; 26(3): pp. 123-8.). 

FORLIGGENDE MORKAKE

• Forliggende morkake betyr at morkaken fester seg i den nedre delen av livmoren og dekker livmormunnen. 03, % -0,8% av svangerskapene er berørt av forliggende morkake, og er den ledende årsaken til livmorsblødning i det tredje trimester av svangeskapet. Denne tilstanden øker risikoen for prematur fødsel, lav fødselsvekt og perinatal død (død som inntreffer i tidsrommet fra 28. svangerskapsuke til én uke etter fødselen) (Thorp Jr., Hartmann KE and Shadigan E. Long-term physical and psychological health consequences of induced abortion: review of the evidence. Obstetrical and Gynecological Survey 2002; 58(1): 67-79.)

• Indusert abort kan føre til forliggende morkake i påfølgende svangerskap fordi "vacuum aspiration" abort (kirurgisk abort der det brukes en pumpe og et plastikkrør for å tømme livmoren for innhold) eller D&C abort (kirurgisk abort hvor fosteret kuttes opp i mindre deler før det skrapes ut) kan forårsake arrvev i livmoren som forhindrer en normal implantasjon i et senere svangerskap. (Hung TH, Hsieh CC, Hsu JJ, Chiu TH, Lo LM and Hsieh TT. Risk factors for placenta previa in an Asian population. International Journal of Gynecology and Obstetrics 2007 April; 97(1): 26-30.)

• En undersøkelse viser at indusert abort øker risikoen for forliggende morkake med 30% (Sheiner E, Shoham-Vardi I, Hallak M, Hershkowitz R, Katz M and Mazor M. Placenta Previa: obstetric risk factors and pregnancy outcome. Journal of Maternal-Fetal Medicine 2001; 10: pp. 414-19.), og en meta-analyse viser til en økt risiko på hele 70%. (Ananth CV, Smulian JC and Vintzileos AM. The association of placenta previa with history of cesarean delivery and abortion: a meta-analysis. AJOG 1997 November; 177(5): 1071-8.), og en gjennomgang av 8 amerikanske undersøkelser viser en økt risiko på 50% (Faiz AS and Ananth CV. Etiology and risk factors for placenta previa: an overview and meta-analysis of observtional studies. Journal of Maternal-Fetal and Neonatal Medicine 2003; 13: pp. 175-90.). Risikoen for forliggende morkake er enda større etter en abort i andre trimester (Dhaliwal LK, Gupta KR and Gopalan S. Induced abortion and subsequent pregnancy outcome. Journal of Family Welfare 2003; 49(1): 50-5.) og risikoen øker med antall induserte aborter (Johnson LG, Mueller BA an Daling JR. The relationship of placenta previa and history of induced abortion. International Journal of Gynecology and Obstetrics 2003; 81(2): pp. 191-8.)

SPONTANABORT

• Skader i livmoren kan forårsake problemer med implantasjonen av embryoet og resultere i spontanabort. (Sun Y, Che Y, Gao E, Olsen J and Zhou W. Induced abortion and risk for subsequent miscarriage. International journal of epidemiology 2003; 32: pp. 449-54.) 

• Det er i flere undersøkelser funnet en statisktisk signifikant økning i spontanabort etter indusert abort: I Frankrike fant man økning etter to aborter (Infante-Rivard C and Gauthier R. Induced abortion as a risk factor for subsequent fetal loss. Epidemiology. 1996 September; 7(5): pp. 540-2.), i Kina fant man økning etter "vacuum aspiration" abort (Sun Y, Che Y, Gao E, Olsen J and Zhou W. Induced abortion and risk for subsequent miscarriage. International journal of epidemiology 2003; 32: pp. 449-54.), i UK fant man økning etter én tidligere indusert abort (Maconochie N, Doyle P, Prior S and Simmons R. Risk factors for first trimester miscarriage - results from a UK population-based case-control study. BJOG 2007 February; 114(2): pp. 170-86.), og en undersøkelse viste en signifikant sammenheng mellom tidligere indusert første-trimester abort og en påfølgende spontanabort hvis tiden mellom de to var mindre enn 3 måneder (Zhou W, Olsen J, Nielsen GL and Sabroe W. Risk of spontaneous abortion following induced abortion is only increased with short interpregnancy interval. Journal of Obstetrics and Gynaecology 2000; 20(1): pp. 49-54.) 

       Sun estimerte at 15% av alle første-trimester spontanaborter i Shanghai skyldtes tidligere indusert abort (Sun Y, Che Y, Gao E, Olsen J and Zhou W. Induced abortion and        risk for subsequent miscarriage. International journal of epidemiology 2003; 32: pp. 449-54.)

SVANGERSKAP UTENFOR LIVMOREN

• Et svangerskap utenfor livmoren oppstår når et embryo fester seg utenfor livmorhulen, som oftest i egglederne. 

• Tilfeller med svangerskap utenfor livmoren har eksplodert de siste årene og har både doblet seg og tredoblet seg mange steder i verden (Cassidy, ER. & Gentles, I. (2002). Women`s Health after Abortion. The Medical and Psychological Evidence. Canada: De Veber.). 2% av svangerskapene i USA er utenfor livmoren. (Cuningham FG, Leveno KJ, Bloom SL, Hauth JC, Rouse DJ and Spong CY, eds. Williams obstetrics, 23rd Ed. New York: McGraw-Hill Companies, 2010.)

• Svangerskap utenfor livmoren regnes som den ledende dødsårsaken blant alle svangerskapsrelaterte dødsfall, og står for 10% av tilfellene. (Karaer A, Avsar FA and Batioglu S. Risk factors for ectopic pregnancy: a case-control study. Australian and New Zealand Journal of Obstetrics and Gynaecology 2006; 46(6): 521-7.)

• Svangerskap utenfor livmoren kan redusere en kvinnes fremtidige fertilitet og gir 20%-40% risiko for ufruktbarhet. I tillegg gir svangerskap utenfor livmoren 20% risiko for at det kan skje igjen. (Tharaux-Deneux C, Bouyer J, Job-Spira N, Coste J and Spira A. Risk of ectopic pregnancy and previous induced abortion. American Journal of Public Health 1998;88(3): 401-5.)

• Den vanligste årsaken til svangerskap utenfor livmoren er PID (pelvic infection) (Tenore J. Ectopic pregnancy. American Family Physician 2000; 61(4): 1080-8.). En undersøkelser viser en signifikant sterk sammenheng mellom både RPOC (retained products of conception) og PID etter indusert abort, og et senere svangerskap utenfor livmoren. Undersøkelsen konkluderer med at disse komplikasjonene etter abort resulterte i 5 ganger økt forekomst av svangerskap utenfor livmoren. (Chung CS, Smith RG, Steinhoff PG and Mi MP. Induced abortion and ectopic pregnancy in subsequent pregnancies. American Journal of Epidemiology 1982; 115(6): 879-87.) 

• PID kan føre til ufruktbarhet, kroniske bekkensmerter og svangerskap utenfor livmoren. 10-15% av kvinnene som får PID vil oppleve ufruktbarhet (Torres-Sanchez L, Lopez-Carrillo L, Espinoza H and Langer A. Is induced abortion a contributing factor to tubal infertility in Mexico? Evidence from a case-control study. International Journal of Obstetrics and Gynaecology 2004; 111(11): 1254-60.)(Centers for Disease Control and Prevention. Pelvic inflammatory disease (PID) -CDC fact sheet. 2001. 14. June 2012. http://www.cdc.gov/std/pid/stdfact-pid.htm.) Chen estimerte at 18% av kvinnene som hadde PID ville utvikle kroniske bekkensmerter, 8% ville oppleve svangerskap utenfor livmoren, og 12% ville bli ufruktbare. (Chen S, Li J, and Van den Hoek A. Universal screening of prophylactic treatment for chlamydia trachomatis infection among women seeking induced abortions: which strategy is more cost-effective? Sexually Transmitted Diseases 2007; 34(4): 230-6.) Dayan fant i sin undersøkelse at 20% ville utvikle ufruktbarhet, 20% ville utvikle bekkensmerter , og 10% ville oppleve svangerskap utenfor livmoren. Dette er eksempelvis 7-10 ganger økning i risiko sammenlignet med vanlig risiko for svangerskap utenfor livmoren. (Dayan L. Pelvic inflammatory disease. Australian Family Physician 2006; 35(11): p. 861.) En undersøkelse viser også at de kvinner som ikke blir behandlet for PID umiddelbart har 3 ganger større sjanse til å oppleve ufruktbarhet eller svangerskap utenfor livmoren (Hillis SD, Joesoef R, Marchbanks PA, Wasserheit JN, Cates W Jr and Westrom L. Delayed care of pelvic inflammatory disease as a risk factor for impaired fertility. AJOG 1993; 168(5): 1503-9) 

• Bevis på sammenhengen mellom svangerskap utenfor livmoren og en tidligere abort er overveldende. En undersøkelse viser at 50,5 % av kvinnene med svangerskap utenfor livmoren hadde vært gjennom en tidligere abort, mens 6,3 % av kontrollgruppen hadde hatt en tidligere abort (Smith C, Bush J and Sutija VG. Adverse obstetric history and ectopic pregnancy. Journal of Reproductive Medicine 2007; 52(9): 801-4.). En annen undersøkelse viser at risikoen for svangerskap utenfor livmoren fordoblet seg ved en indusert abort. (Fernandez H and Gervaise A. Ectopic pregnancies after infertility treatment: modern diagnosis and therapeutic strategy. Human Rreproduction Update 2004; 10(6): 503-13.). En undersøkelse i Frankrike viser en signifikant sammenheng mellom medisinsk abort og svangerskap utenfor livmoren. Risikoen ble tredoblet om en kvinne både gikk gjennom en medisinsk og en kirurgisk abort, noe som forekommer når en medisinsk abort mislykkes (Bouyer J, Coste J, Shojael T, Pouly JL, Fernandez J, Gerbaud L and Job-Spira N. Risk factors for ectopic pregnancy: a comprehensive analysis based on a large case-control, population-based study in France. American Journal of Epidemiology 2003; 157(3): 185-94.). En undersøkelse i India viser at risikoen for svangerskap utenfor livmoren var seks ganger større etter indusert abort. (Dhaliwal LK, Gupta KR and Gopalan S. Induced abortion and subsequent pregnancy outcome. Journal of Family Welfare 2003; 49(1): 50-5.)

PREMATURE FØDSLER

• En direkte konsekvens av "cervical incompetence" og infeksjon er premature fødsler. Fordi indusert abort øker risikoen for "cervical incompetence" og infeksjon er det funnet en signifikant sammenheng mellom indusert abort og premature fødsler. 20 undersøkelser utført mellom 1973 og 1999, utført i syv land (Danmark, Storbritania, USA, Ungarn, Tyskland, Hellas og Frankrike), viser til en statistisk signifikant økt risiko for premature fødsler etter abort (Cassidy, ER. & Gentles, I. (2002). Women`s Health after Abortion. The Medical and Psychological Evidence. Canada: De Veber.) En undersøkelse fra Danmark hvor 15 727 kvinner som hadde vært gjennom abort i første trimester ble sammenlignet med 46 026 kvinner som ikke hadde vært gjennom abort, viser at det var 86% økt risiko for prematur fødsel etter én abort, 166% økt risiko etter to aborter. (Zhou W, Sorensen HT, Olsen J. "Induced Abortion and Subsequent Pregnancy Duration." Obstetrics & Gynecology 94. no. 6 (December 1999): 948-53.)

• Premature fødsler kan føre til cerebral parese og andre funksjonshemninger (Escobar GJ, Littenberg B and Petitti DB. "Outcome Among Surviving Very Low Birthweight Infants: A Meta-Analysis." Archives if Disease in Childhood 66. no. 2 (February 1991): 204-11).
  
  
  
  
  

 CHORIOAMNIONITT

• Chorioamnionitt eller intra-amniotisk infeksjon (IAI) er en infeksjon i livmoren som rammer membranene som omgir fosteret, eller fostervannet. Dette skjer ved 2%-5% av fødslene, og oftere ved premature fødsler. Spedbarn født under chorioamnionitt har dobbelt så stor risiko for å dø og mer enn dobbelt så stor risiko for blodforgiftning. Kvinner i fødsel med chorioamnionitt har 3 ganger høyere risiko for å måtte ha keisersnitt og høyere risiko for betennelse i livmorens slimhinne etter fødselen. Tidligere indusert abort er assosiert med en 300% økt risiko for chorioamnionitt. (Krohn MA, Germain M, Muhlemann K and Hickok D. Prior pregnancy outcome and the risk of intraamniotic infection in the following pregnancy. AJOG 1998; 178(2): 381-5.) 

NYFØDT SEPSIS

• Nyfødt sepsis (blodforgiftning) er svært alvorlig og noen barn dør. En undersøkelse viser en signifikant økt risiko etter indusert abort. Forfatterens hypotese er at kvinner kan få infeksjon ved en indusert abort og forbli asymptomatisk, hvor infeksjonen kan smitte barnet i et senere svangerskap. (Germain M, Krohn MA and Daling JR. Reproductive history and the risk of neonatal sepsis. Pediatric and Perinatal pidemiology 1995; 9(1): 48-58.) 

DØDFØDSEL

• En undersøkelse viser at forekomsten av dødfødsel økte med 379% etter indusert abort som endte med infeksjon. (Zhou W and Olsen J. Are complications after an induced abortion associated with reproductive failures in a supsequent pregnancy? Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica 2003; 82(2): 177-81.)

KONKLUSJON

Undersøkelser viser helt tydelig at indusert abort kan ha mange alvorlige innvirkninger på senere svangerskap. Abort kan gi skader i livmorhalsen og livmoren, og øker risikoen for "cervical incompetence", forliggende morkake og Ashermans syndrom, som igjen kan forårsake spontanabort, svangerskap utenfor livmoren, premature fødsler, nyfødt sepsis (blodforgiftning hos det nyfødte barnet) og dødfødsel. 

RISIKOFAKTORER FOR PSYKISKE ETTERVIRKNINGER AV ABORT

Opplysningene under er hentet fra "deVeber Institute for Bioethichs and Social Research" og "The Elliot Institute"

• Kvinner opplever varierende grad av emosjonell påkjenning etter abort . Det er imidlertid en utbredt enighet om at kvinner med visse interne og eksterne faktorer som er tilstede før en abort, er spesielt utsatt for psykiske ettervirkninger av aborten (womens health s 131). 
  
  
  

PSYKISKE LIDELSER I FORKANT AV ABORT

• I en undersøkelse om psykologiske ettervirkninger av abort hadde 2/3 av de som ble behandlet for psykiske lidelser etter abort, vært gjennom behandling av psykiske lidelser før aborten (Zolese and Blacker s 135). "Planned Parenthood Federation of America" rapporterer at 10% av kvinnene som tar abort vil oppleve depresjon. De rapporterer også at allerede eksisterende psykiatriske problemer korrelerer med de negative emosjonelle reaksjonene. (womens health s 135). Gilchrist og kolleger konkluderer i sin undersøkelse: "...among women who had a termination, the rate of psychiatric illness in those with a previous history of psychosis was higher than the rate in those with no history of psychiatric illness...". Rosenfeld kommer med lignende konklusjon: "...women who... have pre-existing psychiatric problems... are more likely to have emotional difficulty." (womens health s 134). Den rådende tolkningen av disse funnene har vært at de emosjonelle ettervirkningene etter abort ikke skyldes aborten, men kvinnens allerede eksisterende psykiske lidelser. Aborten blir da sett på som en av mange stressende livssituasjoner som kan utløse en slik reaksjon. (womens health s 134) Forfatterne av "Womens health after abortion" invender imidlertid at et problem med de undersøkeler som er gjort er mangelen på langtidsoppfølging etter abortinngrepet. (womens health s 136) Mange utvikler ikke psykiske og emosjonelle problemer før flere år etter aborten (ref forbidden grief s 118, appendix C). Dette blir da ikke registrert.
  
  
  
  
  TIDLIGERE OPPLEVD VOLD

• En undersøkelse om sammenhengen mellom vold i hjemmet og abort viser at 39,5 % av de som tok abort?deltakerne hadde opplevd voldelige forhold (Glander and colleagues )(womens health s 136). En annen undersøkelse av the Elliot Institute viser at 21% av kvinnene som tok abort rapporterer om fysisk misbruk i sin barndom og 24% rapporterer om seksuell misbruk i sin barndom. (ref forbidden grief s 156, appendix C)
  
  
  
  
  
  I FORHOLD MED MISBRUK
• Kvinner som opplever misbruk i sitt forhold har to sterke risikofaktorer for å oppleve psykiske ettervirkninger av aborten; tvang og ambivalens. Noen tvinges til abort av en voldelig partner, andre vil ikke kunne se en annen utvei på grunn av sitt voldelige forhold. Disse kvinnene vil ofte oppleve sterke følelser av ambivalens i forhold til valget om abort. Kvinner som har blitt misbrukt føler ofte på skam og hjelpesløshet. En abort kan da forsterke disse følelsene og lede til psykiske og sosiale ettervirkninger av aborten. (womens health s 139)
  
  
  
  
  VERDIER I KONFLIKT MED ABORT
• En kanadisk undersøkelse viser at religiøs tilhørighet ikke har særlig betydning på avgjørelsen om abort. Men selv om det kan se ut som at det religiøse aspektet ikke virker inn på selve bestemmelsen ser det ut til at dette kan være en sterk faktor til å fremkalle emosjonell påkjenning. Dirks konkluderer i sin undersøkelse at kvinner fra religiøse grupperinger som var sterkt i mot abort, hadde større risiko for å oppleve depresjon etter aborten. (womens health s 139). Kvinner som ut fra filosofiske grunner finner abort moralsk galt, vil også ha en større risiko for psykiske ettervirkninger etter aborten. Franz og kolleger konkluderer med: "For women who view abortion as morally wrong prio to the procedure, undergoing an abortion may initiate a life-time of suffering. This may be particularly true for younger women." (womens health s 141). En undersøkelse viser at 74% av kvinnene som hadde tatt abort oppga at de mente abort var moralsk galt (ref forbidden grief s 223, nr 6
  
  
  
  
  
  AMBIVALENS OG ABORTPRESS

• Basert på informasjon fra terapeauter og fra kvinner selv har forskere konkludert med at ambivalens utgjør en signifikant risiko for dysfunksjonelle ettervirkninger av aborten. (womens health s 144). Osler og kolleger, og Husfeldt, fant at ambivalente kvinner har en mye høyere risiko for å oppleve emosjonelle, negative følgevirkninger som depresjon og skyldfølelse etter abort, enn kvinner som er sikre i sitt valg (womens health s 142).
  
  
• Eksperter på kriserådgivning har funnet at i tilfeller der et menneske opplever krise er de mer mottagelige for påvirkning fra andre. (forbidden grief s 223). Undersøkelsen til Husfeldt og kolleger viser at 30% var usikre helt frem til abortinngrepet. De uttaler: "Ambivalent women more often felt exposed to social pressure and some felt that the abortion was not their own choice... The ambivalent women more often stated that it was their partner who decided on abortion... Only a minority initially wanted abortion when the pregnancy was established." (womens health s 143).
  
  
• I en undersøkelse oppga 64% av kvinnene at de følte seg presset til abort av andre. (ref forbidden grief s 222, nr 4). En undersøkelese med 252 kvinner som hadde blitt med i en støttegruppe for kvinner etter abort, viser følgende resultater: Omtrent 70% hadde på forhånd et negavtivt moralsk syn på abort og tok en abort på tross av sin samvittighet. 30-60% hadde ønsker om å fullføre svangerskapet og beholde barnet. Over 80% sa at de ville ha fullført svangerskapet under bedre omstendigheter eller hvis de hadde støtte hos sine nærmeste. 53% følte seg tvunget til å ta en abort av andre mennesker i livet sitt. 64% følte seg tvunget til å ta abort på grunn av ytre omstendigheter. Omtrent 40% hadde fremdeles et håp om et alternativ til abort da de kom til rådgivende samtale på abortklinikken. (ref forbidden grief s 223, nr 5). En annen undersøkelse viser også at 30-60% var i utgangspunktet lykkelig over å være gravid og nøt svangerkapet (ref forbidden grif s 114 nr 14). 60-83% ville foretrukket å føde barnet hvis bare deres omstendigheter hadde vært bedre (ref forbidden grief s 115, nr 15). 64% oppgav at de følte seg presset av andre til å ta abort (ref forbidden grief s 115, nr 16).
  
  
• En norsk undersøkelse gjort av psykiater Anne Nordal Broen ved Universitetet i Oslo, viser at 1 av 4 kvinner oppgir at de ble presset til abort av barnefaren. 36 % av kvinnene i undersøkelsen tok abort etter at barnefaren hadde vært negativ til svangerskapet. Kvinnene som følte seg presset til å ta abort hadde mye større psykiske plager enn de andre som deltok i undersøkelsen. (https://www.nettavisen.no/artikkel/presses-til-a-ta-abort/s/12-95-345209, 19.04.2021 kl 1310)(https://www.nrk.no/norge/presser-kvinner-til-abort-1.515156. finne annen referanse siden)
  
  
• Undersøkeler viser også at gravide kvinner har høyere risiko for å bli fysisk mishandlet (ref forbidden grief s 225, nr 13). Disse funnene indikerer at voldelige menn ofte avviser sin partners svangerskap, og i slike tilfeller der kvinnen nekter å ta abort øker ofte den fysiske og psykiske volden mot henne i forsøk på å presse henne til en uønsket abort. (ref forbidden grief s 225, nr 14). Faktisk er mord den ledende dødsårsaken blant gravide kvinner (ref forbidden grief s 226, nr 16). I mange av disse tilfellene er det kjent at kvinnen ble drept av den grunn at mannen ikke ønsket at hun skulle føde barnet (ref forbidden grief s 226, nr 17). Selv om vold mot gravide kvinner er skremmende vanlig er det mye mer vanlig at foreldrene eller kjæresten til kvinnen truer med å ta bort sin kjærlighet, godkjenning, husly og økonomisk støtte med mindre hun gjør "det beste for alle sammen" og tar en abort. (ref forbidden grief s 226)
  
  
• Kvinner som prøver å motstå et press om abort ofte ikke endrer sin avgjørelse, men kun utsetter den. Slike utsettelser gjør abortinngrepet vanskeligere og de emosjonelle ettervirkningene sterkere. Pepper konkluderer i sin undersøkelse slik: " ....where external control is strong the decision may be laden with ambivalence, anxiety, and concern for subsequent consequences. Indeed these external factors appear to be the most frequently mentioned reasons for delaying the abortion beyond the first trimester of pregnancy.... The longer the pregnancy continues the greater the grief response." (womens health s 144)

• Undersøkelser viser at tenåringer som tar abort har mye høyere risiko for både fysiske og psykiske ettervirkninger enn eldre kvinner (womens health145). Undersøkelser viser at livsviktige valg i ung alder, som en abort, kan påvirke utviklingen av grunnleggende personlighet. Dette har blitt tydelig gjennom sammenlignende data om tenåringer og voksne kvinner som aborterer. En Amerikansk undersøkelse viser at det var signifikant forskjellig personlighetstrekk mellom de som tok abort som tenåring og de som tok abort som voksne (womens health s 146). Blant tenåringne fant de dysfunskjonelle nivåer for antisosiale trekk, paranoia, rusmisbruk, og psykotiske vrangforestillinger, samt flere selvmordsforsøk. I en annen amerikansk undersøkelse av studenter i videregående skole fant forskerne 6-10 ganger økning i selvmordsforsøk etter abort. (womens health s 146)