Abortdebattens grunnkonflikt er hensynet til kvinnen eller fosteret.

Den store abortdebatten på 70- og 80-tallet foregikk ved innføring av abortloven i 1975 og selvbestemt abort til uke 12 i 1978.

Utover 1980- og 90-tallet ble aborttemaet holdt varmt av aktivistiske kampanjer fra prestene Børre Knudsen og Ludvig Nessa.

I 2019 kom den første innstrammingen av abortloven, i forhold til tvillingabort, noe som utløste den første store abortdebatten siden 1970-tallet.

I 2023 la Abortutvalget frem forslag til ny abortlov. Reaksjonene var beskjedne. 

Argumentasjonen for og mot abort har vært den samme siden debatten startet i 1915. 

Abortdebattens fronter har ikke utviklet sin argumentasjon.

Vi lever i et informasjonssamfunn med all ny kunnskap tilgjengelig et tastetrykk unna. 

Forskningen på fostre har eksplodert med ny teknologi og medisinske fremskritt. Det finnes nesten to tusen forskningsundersøkelser. 

Ingenting av den nye kunnskapen er publisert i norske medier. 

Abortdebatten trenger nye vinklinger, nye argumenter og ny kunnskap, delt med nytt mot, klokskap og ny vitalitet.

Argumentene må bli oppdatert og forskningsbasert.  

Argumentene må henvende seg til et flerkulturelt samfunn med ulike verdier. 

Samfunn og folk flest har svært lite kunnskap om abort. 

Vi vet fra pro-life-bevegelsens kunnskapskampanjer og informasjonsaktiviteter, at kunnskap forandrer folks holdning til abort. 

Se video

Doktorgradsavhandlingen "Førende forestillinger i fosterpolitikken. En metafor- og diskursanalyse av hvordan kvinne, foster og

abort blir konstituert i stortingsdebatter om abort og fosterdiagnostikk", ved Universitetet i Bergen i 2009 av Merethe Flatseth, analyserer begrepsbruken i Stortingsdebatter om abort.