En del kvinner angrer i etterkant av en abort. 

For dem som angrer oppleves det ulikt. I en norsk undersøkelse forteller flere av kvinnene at de så for

seg hvor gammelt barnet ville vært, og relaterte det til alle ting i hverdagen. En

syntes det manglet små bukser og sokker når hun hengte opp klesvasken. En

annen hadde satt en vase med blomster på bordet til minne om guttefosteret som

ble abortert. En beskriver at hun hadde en slags morsfølelse for fosteret. Hun

drømte at hun hørte det gråte, og lette etter det uten resultat. Kvinnen hadde tenkt på at fosteret eventuelt kunne fått en grav, men fant ut at det ville vært verre.

Blant kvinnene som angrer er det et likhetstrekk at mange ble utsatt for press før valget. Flere av kvinnene følte at de ikke fikk tatt selvstendig valg, de satt igjen med følelsen av å være et offer for noe de egentlig ikke ønsket.

Blant kvinner som angrer er det også et likhetstrekk at mange hadde ønske om en samtalepartner både i for- og etterkant, og noen tror også at det kunne forhindret en beslutning om abort. 

Selv om ikke alle kvinnene gir uttrykk for anger, er det flere som sier at de aldri vil ta abort igjen.

Svært mange kvinner opplever fysiske, psykiske og sosiale ettervirkninger etter abort. 

Abort er en livsforandrende opplevelse. Enten lever man videre med en abortopplevelse og eventuelle ettervirkninger, eller med et barn. 

Boken "Forbidden Grief - the Unspoken Pain of Abortion" av Theresa Burke, tar opp temaet på en vakker måte.   

Anne Broen er spesialist i psykiatri, og har skrevet doktorgrad om kvinners psykiske helse etter spontan og provosert abort.

Prosjektoppgaven "Provosert abort - Kvinnene som angret" ved det Medisinske fakultet Universitetet i Oslo av stud. med. Linda Knutsson i 2011, er sjeldent og viktig norsk forskning på ettervirkninger. 

Det er tabu i samfunnet og snakke om anger, sorg og ettervirkninger etter abort.

Det finnes ikke samtaletilbud for kvinner etter abort i Norge. 

Amathea er et samtaletilbud for gravide som er i tvil om de skal ta abort eller fullføre svangerskapet.

En norsk undersøkelse fra 2024 viser at hver tiende kvinne hadde et behov for oppfølging i etterkant av en gjennomført abort, men får ikke tilbud om det.

I 2022 var aborttallet 11 967 babyer. Aborttallet er rundt 12 000 pr år. 600 000 babyer er abortert siden abortloven ble innført i 1975.

Aborttallet er rundt 12 000 pr år. 

600 000 babyer er abortert siden abortloven ble innført i 1975.

Forskning viser at kvinner ikke har tilstrekkelig informasjon når hun tar beslutningen om abort. 

En norsk undersøkelse fra 2024 viser at to av fem kvinner i Norge ikke får den oppfølgingen de trenger i forkant av en abort.

Medisinske fremskritt, ny teknologi og innføring av selvbestemt abort i vestlige land, har resultert i hundrevis av undersøkelser internasjonalt. Det store forskningsmateriellet og den nye kunnskapen er lite kjent, fordi den reiser etiske spørsmål som bryter med dominerende politiske interesser og intellektuelle strømninger.

Forskning viser at abort kan ha fysiske og psykiske ettervirkninger. Kvinnen er ikke kjent med at abort kan innebære sterk fysisk smerteopplevelse, og ha fysiske og psykiske ettervirkninger som brystkreft, ufruktbarhet, spontanabort og komplikasjoner i senere svangerskap, og økt risiko for alle psykiske lidelser og rus. 

Kvinner som er på abortkonsultasjon i Norge får ikke mulighet til å se ultralydbildet, selv om de ytrer ønske om dette.

Mange gravide kvinner som vurderer abort, ønsker egentlig å beholde barnet sitt. Forskning viser at "selvbestemt" abort ofte ikke er så "selvbestemt", men ofte avgjort av eksterne årsaker.  

Mange utsettes for et sterkt abortpress fra omgivelsene. Dette er et overgrep mot kvinnen og barnet! 

Noen befinner seg i en reelt vanskelig eller lite tilrettelagt situasjon, i forhold til økonomi, arbeidssituasjon, bosted, nettverk, fysisk og psykisk helse, eller de føler at graviditeten bryter med egne forventninger til framtidsplaner og morsrollen.

Noen grupper er spesielt utsatt for abortpress: unge jenter, ofre for voldtekt og incest, alenemødre, rusavhengige, single, mødre med mange barn og kvinner som bærer på barn med utviklingsavvik.

Norske undersøkelser viser at hver tredje kvinne som tar abort, ble presset til det av barnefar, nær familie og venner. 

 Abortpress fra barnefar oppga 25% av norske kvinner som årsak til deres abort. 36% tok abort etter at barnefar var negativ til svangerskapet.

Mange forteller om abortpress i møte med norsk helsevesen. 

Mellom 10 og 20 prosent er fortsatt usikre om de skal ta abort når de kommer for å få utført prosedyren.

Abortloven innvilger rett til etisk veiledning ".... slik at antallet svangerskapsavbrudd blir lavest mulig". Rådgivningen er utilstrekkelig, da  helsepersonell oppgir at de ikke har tid eller kompetanse. Helsepersonell beskriver abortkonsultasjoner som en krevende balansegang preget av tidspress og manglende kompetanse i etisk utfordrende samtaler.

Helsepersonell har en travel hverdag, og flere fortalte i en norsk undersøkelse at de ikke hadde fått opplæring i hvordan de skulle hjelpe kvinner som var i tvil.

Holdninger til abort blant helsepersonell påvirker hvilke informasjon om abort som blir gitt til kvinnene, og hvilke informasjon som holdes tilbake.

Helsehjelp kan kun gis når det foreligger informert samtykke fra pasienten om helsegevinst, risiko og bivirkninger. Men kvinner som tar abort er ikke tilstrekkelig informert til å gi et informert samtykke. 

Selv etter at kvinnene hadde tatt det endelige valget, kunne tvilen vare ved, viste en undersøkelse.

Norske kvinner beskriver aborttilbudet som rutinemessig, lite personsentrert tilnærming, manglende valgfrihet, medbestemmelse og forberedthet, begrenset tilbud om å snakke om abortvalg, mangel på informasjon, mangel på respekt og en følelse av ensomhet.

De vanligste risikofaktorene for psykiske ettervirkninger av abort er; psykiske lidelser i forkant av abort, tidligere opplevd vold, verdier i konflikt med abort, ambivalens og abortpress, og ung alder.

Abort dobler risikoen for alle psykiske lidelser. Abort kan gi langvarig sorg, angst, stress, skyldfølelse, depresjon, porst-traumatisk stressyndrom, selvskading, selvmordstanker, selvmord, spiseforstyrrelser, alkoholmisbruk, rusmisbruk og økt risiko for ulykker. 

Abort kan føre til dysfunksjonelt seksualliv, brutte parforhold og skilsmisse, forakt for menn, omsorgssvikt for barn og barnemishandling.

Leger undervurderer smerten ved abortinngrep i forhold til kvinners smertebeskrivelse

Smertestillende medikamenter har liten virkning hos de fleste kvinner ved abortinngrepet

Medisinsk abort gir sterkere smerter enn kirurgisk abort

Psykisk helse påvirker den fysiske smerteopplevelsen

Smertegraden kan sammenlignes med kreft, og er verre enn benbrudd

Dess sterkere smerteopplevelse under abortinngrepet, dess større mentale ettervirkninger

Det er mulig sammenheng mellom graden av smerteopplevelse under abortinngrepet, og et senere svangerskap utenfor livmoren

Ungdommer opplever sterkere smerter enn voksne, hvor 25% sier det føles som "uutholdelig"

Det er en klar sammenheng mellom abort og brystkreft.

I land som har tillatt selvbestemt abort har brystkreftstatistikken økt kraftig.

Brystkreft er den ledende dødsårsaken blant alle kreftformer i verden for kvinner.

Desto lengre ut i svangerskapet abort utføres (frem til uke 32), desto større er risikoen for brystkreft.

Desto yngre en kvinne er da hun tar abort, desto større er risikoen for brystkreft

Abort øker sjansen for prematur fødsel i et senere svangerskap som så øker risikoen for brystkreft

Et fullendt svangerskap beskytter mot brystkreft fordi en genetisk forandring i uke 32 gjør 85% av brystcellene immune mot kreft.

Desto flere barn en kvinne føder, desto større beskyttelse mot brystkreft

Det er en sterk sammenheng mellom abort og ufruktbarhet.

Abort øker risiko for betennelse i de reproduktive delene (PID) og er den vanligste komplikasjonen etter indusert abort.

Kjønnssykdommene chlamydia og gonorrhea øker risikoen for PID

Abort kan føre til livmorperforasjon som kan gi arrvev og forhindre implantasjon.

Abort kan føre til Ashermans syndrom, som er sammenvoksinger i livmoren og kan gi ufruktbarhet

Etter abort kan det være etterlatte fosterben i livmoren og dette kan forhindre implantasjon eller forårsake tidlig spontanabort

Det er en sterk sammenheng mellom abort og komplikasjoner i senere svangerskap

Skader på livmorhalsen kan gi "Cervical Incompetence", en tilstand der livmorhalsen ikke tåler trykket fra svangeskapet og ender med spontanabort

Abort øker risiko for forliggende morkake som igjen kan føre til prematur fødsel, lav fødselsvekt og perinatal død

Abort øker risiko for spontanabort i senere svangerskap

Abort øker risiko for svangerskap utenfor livmoren i senere svangerskap

Abort øker risikoen for premature fødsler

Abort øker risikoen for intra-amniotisk infeksjon, en infeksjon som kan føre til nyfødt sepsis (blodforgiftning) og dødfødsel