Pro-life humanisme

Et vitenskapelig og humanistisk forsvar for det ufødte barnets mennesekerettigheter.

Slaget om menneskeverdet gjelder oss alle.

Hele vår sivilisasjon avhenger av at befolkningen har empati for sin neste.

FAKTA

Abort gjelder vår eksistens

Slaget om menneskeverdet gjelder oss alle. Hele vår sivilisasjon avhenger av at befolkningen har empati for sin neste.

Tilvenningen til abort forherder vårt følelsesmessige apparat, og underminerer moralske holdninger.

De etiske prinsippene vi holder oss med i et samfunn, avgjør liv og død.

Vitenskap, etikk og livssyn

Vitenskapen kan fastslå at fosteret er et liv, parlamentene kan vedta lovverk for vern av liv, men religion og livssyn gir svar på menneskets verdi og abortsyn.

Det er et vitenskapelig faktum at fra det øyeblikket eggcellen og sædcellen smelter sammen, er hele menneskets arvestoff tilstede med plantegningen for det nye individet som et følende, sansende, tenkende og selvreflekterende, unikt menneske ulikt alle andre - ikke på noe tidspunkt er det bare en celleklump..

Verken vitenskap eller lov kan bevise at alle mennesker har samme verdi og grunnleggende rettigheter. Det kan bare begrunnes i etiske verdier, hentet fra religion og livssyn.

Et livssyn er et mer eller mindre sammenhengende og teoretisk begrunnet helhetssyn på livet, verden, mennesket og grunnleggende verdier. Det besvarer eksistensielle spørsmål om menneskelivets verdi, vilkår, livsgrunnlag og betingelser, eksistens, funksjoner, oppgaver, mål, mening, hva menneskelivet er og bør være, og dets plass i virkeligheten i forhold til andre mennesker og verden for øvrig. Og svarer på om alle mennesker har lik moralsk verdi og en opphøyet verdighet i forhold til andre pattedyr, hvordan det bør oppføre seg, og om det har en fri vilje og påfølgende ansvar for sine gjerninger.

Etikk eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».

Abort berører dype eksistensielle spørsmål som liv, død og menneskeverd, og etiske spørsmål om drap, plikter og rettigheter.

Abortkamp fra et klassisk humanistisk menneskesyn

Den klassiske humanismen anser mennesket som sosialt, fornuftig, fritt, ansvarlig og potensielt godt, med et iboende menneskeverd som er absolutt, ugraderbart, universelt, likt for alle og etisk ukrenkelig, og gir det grunnleggende rettigheter til liv, frihet og helse. Og fordi alle er like mye verd har alle rett på universelle rettigheter.

Et klassisk-humanistisk menneskesyn arbeider for fosterets rett til liv ut fra menneskerettighetene.

Et klassisk-humanistisk menneskesyn begrunner menneskeverdet rasjonelt og antropologisk ved å vise til menneskets fornuft, og empiriske og filosofiske kunnskaper om mennesket. Humanismen argumenterer vitenskapelig mot abort, og ikke religiøst eller moralsk.

Kampen handler om å innrømme fosteret status som et menneske, fordi det utløser juridisk vern og alle menneskerettigheter.

Den klassiske humanismen har tradisjonelt hatt to ulike svar på abortspørsmålet. Det ene gir menneskelivet menneskeverd først etter embryostadiet. Det andre tilskriver livet ukrenkelig verdi fra befruktningsøyeblikket, men tillater likevel abort ved voldtekt, incest og når mors liv er i fare.

Menneskerettighetene

FNs Verdenserklæring om de universelle menneskerettigheter fra 1948, skal gjelde alle folk og nasjoner, individer og samfunnsmyndigheter.

Menneskerettighetene innvilger alle mennesker rett til liv, verdighet og frihet.

Menneskerettighetene innvilges absolutt alle mennesker, fordi alle er like mye verd, uansett hvor forskjellige vi er.

Erklæringen tar utgangspunkt i et menneskesyn med et menneskeverd som er absolutt, ugraderbart, universelt, likt for alle og etisk ukrenkelig, som betyr at det ikke bør krenkes.

Menneskerettighetene omtaler ikke abort direkte, fordi på tidspunktet erklæringen ble skrevet, var abort et ukjent fenomen, og ettertidens abortdiskusjoner om når fosteret får menneskeverd og rettsvern var en uaktuell problemstilling.

Intensjonen i Menneskerettighetene er mot abort, da alle har rett til liv og verdighet - og det ikke er presisert en grense nedad for når menneskeverdet oppsto. I den historiske kristenkulturelle kontekst som erklæringen ble skrevet i, var det selvsagt at menneskeverdet ikke på noe tidspunkt i utviklingen var gradert, men at mennesket fødes inn i denne verden med et menneskeverd som det tar med seg fra morslivet.

Andre typer humanistisk menneskesyn

Humanismen finnes i ulike historiske utgaver med ulike svar på eksistensielle spørsmål om moral og menneskets verdi.

Humanisme eller human-etikk, finnes i dag i flere utgaver med ulikt syn på abort. Humanister sier de er for mennesket - men noen er for abort.

Den ikke-klassiske utgaven av humanismen benekter menneskets menneskeverd, objektive verdighet, alles likeverd og like grunnleggende rettigheter. Den tar utgangspunkt i et gradert menneskesyn hvor ulike mennesker har ulik verdi basert på andre former av verdi, som f.eks. en sosiologisk-objektiv verdi basert på andres vurdering av deres bidrag til samfunnet, eller individets egen subjektiv følelse av verdi, eller en affektiv verdi, altså hvor stor glede deres nærmeste har av dem.

Human-Etisk forbund er en norsk livssynsleverandør. Vedtektene uttrykker det klassisk humanistiske menneskesynet «mennesket er verdifullt simpelthen i kraft av å være menneske». De debatterer likevel for abort ut fra et ikke-klassisk menneskesyn og "det gode liv-etikk", hvor fosterets egenverdi og menneskeverd, er underordnet morens opplevde livskvalitet.

PRO-LIFE HUMANISME - TEMAGRUPPE

Pro-Life Humanisme bygger på et klassisk-humanistisk menneskesyn, argumenterer vitenskapelig og arbeider for fosterets rett til liv ut fra menneskerettighetene.

Kampen handler om å innrømme fosteret status som et menneske, fordi det utløser juridisk vern og alle menneskerettigheter.

Pro-Life Humanisme er et verdifellesskap av frivillige som vil synliggjøre det etisk betenkelige med abort.

Pro-Life Humanisme er en temagruppe i Pro-Life Norge - en frivillig, selvstendig organisasjon uavhengig av politiske partier og trossamfunn.