Pro-life juss

Kampen om abort er kampen om lovverket.

Lovverket utgjør det juridiske rammeverket

for kompromisset mellom kvinnens rett til selvbestemmelse og fosterets rettsvern.

FAKTA

Abortloven

Lov om svangerskapsavbrudd fra 1975 er gjeldende lov i Norge.

Loven inneholder blant annet bestemmelser om veiledning av gravide kvinner, hvordan kvinner går fram for å få abort, før og etter tolvte uke, om abortnemnd, om hvor svangerskapsavbrudd kan utføres og hvem som kan utføre det. Loven har også bestemmelser om straff for den som bryter loven, samtidig som den slår fast at kvinner ikke kan straffes for selv å avbryte eget svangerskap.

Loven har blitt endret flere ganger. Utdypende regler finnes i abortforskriften.

NORGES LOVER

Lovverket utgjør det juridiske rammeverket for kompromisset mellom kvinnens rett til selvbestemmelse og fosterets rettsvern.

ABORTLOVEN

Lov om svangerskapsavbrudd ble innført i Norge i 1975.

ABORTFORSKRIFTEN

En forskrift utdyper en lov og inneholder mer konkrete regler enn det som står i loven.

Abort og lovverk

Kampen om abort er kampen om lovverket. Abortloven utgjør det juridiske rammeverket for kompromisset mellom kvinnens rett til selvbestemmelse og fosterets rettsvern.

Lovverket vedtas av det politiske flertallet i parlamentet, som er valgt til å representere befolkningen, og speiler det dominerende menneskesyn og moralske holdninger til rett og galt.

Lov skaper holdning - og holdning skaper lov. Den etikk-liberaliserende skråplaneffekten begynner med legalisering hvor noe som var forbudt før blir tillatt, så blir institusjonalisert ved at institusjonene, f.eks. helsevesenet påtar seg oppgaver og ansvar de før ikke hadde, og fører til en normalisering, som innebærer at holdningene endrer seg hos det store flertall. Toleransen for dem som etter hvert kommer i mindretall, blir mindre, selv om de tidligere var i flertall.

Abortlovverket er ulikt, og i endring i flere land.

Pro-Life-bevegelsens juridiske kamp

Fosteret må innrømmes status som et menneske, fordi det utløser juridisk vern og alle menneskerettigheter.

Lover om mors rett til abort, må erstattes med lover om fosterets rett til å leve.

Kort historikk om abortlovgivningen i Norge

Før-kristen tid: Å sette ut nyfødte barn i skogen for å dø, var sosialt akseptert som barnebegrensning, bestemt av barnefaren, hvis familien ikke ønsket eller kunne fostre opp barnet. Det kunne være aktuelt i nødsår eller dersom barnet hadde medfødte skavanker.

1024: Mostertinget vedtok kristendommen som landets nye offisielle religion, og i Gulatingslovene fikk barn for første gang et eget rettsvern. Det ble forbudt å sette uønskede barn ut i skogen for at de skulle dø.

Fra 1650 til siste halvdel av 1800-tallet: Christian 5.s norske lov fra 1687 hadde ingen egen bestemmelse om abort. Abort ble regnet som mord, og ga dødsstraff. Fra slutten av 1700-tallet ble dødsstraff erstattet av andre former for straff som fengsel eller straffarbeid.

Midten av 1600-tallet: Opplysningstiden tok et oppgjør med religiøse dogmer og institusjoner, og de nye idealene var vitenskap, fornuft, toleranse og frihet - og også friheten til å bestemme over seg selv.

1842: Ny kriminallov ble Norges første straffelov, og hadde i §22 bestemmelser om straffearbeid for abort og fosterdrap.

1889: Justisdepartementet tillot gjennom et rundskriv, abort ved fare for kvinners liv og helse. Tolkningen ble mer og mer liberal, og man trengte etter hvert en lov som passet bedre til den praksisen man hadde.

1902: Ny straffelov regulerte abort i §245, som forbød abort, med mindre det sto om mors liv. ”Kvinde der ved fordrivende Midler, eller paa anden Maade retsstridig dræber det Foster hvormed hun er svanger, eller medvirker hertil, straffes for Fosterfordrivelse med Fængsel indtil 3 aar.”

1915: Startsskuddet for den politiske, feministiske kampen for kvinners rett til selvbestemt abort, var Katti Anker Møllers foredrag "Moderskapets frigjørelse", med krav om å fjerne straff for provosert abort, legalisere abort og gi kvinnen selvråderett over egen reproduksjon.

1930-tallet: Abortlov blir utredet, men ikke fremmet for Stortinget.

1940-45: Under den tyske okkupasjonstiden, ble det innført en abortlov som tok sikte på å stramme inn det som ble ansett som en altfor liberal abortpraksis.

1959: Den første abortloven blir vedtatt, og trådte i kraft i 1964. Loven tillot abort i tilfeller der kvinnens liv sto i fare, og i tilfeller der kvinnen kunne få alvorlige fysiske eller psykiske lidelser ved å fullføre svangerskapet. Hver enkelt sak måtte derfor vurderes av en nemnd som besto av to leger, som i praksis behandlet ulikt i de ulike nemndene de ulike stedene i landet.

1960-tallet: flere liberaliserende endringer i abortloven. "Lov om svangerskapsavbrott i visse høve" ble vedtatt den 11. november 1960, men trådte ikke i verk før 1. februar 1964. Svangerskapsavbrudd kunne innvilges dersom det var alvorlig fare for livet eller helsa til kvinnen, bl.a. om kvinnen var særlig disponert for somatisk eller psykisk sykdom, levekår og andre omstendigheter som kunne gjøre kvinnen syk eller medvirke til at hun kunne få en fysisk eller psykisk helseknekk, og dersom det var alvorlig fare for arvefeil hos noen av foreldrene, sykdom hos kvinnen under svangerskapet eller skade på fosteret med alvorlig konsekvenser.

14. juni 1975: Lov om svangerskapsavbrudd ble vedtatt i Stortinget med kun én stemmes overvekt. Men alle tilfeller måtte gjennom en nemnd. Loven innvilget også reservasjonsrett for helsepersonell hvor de kunne nekte å utføre aborter av samvittighetsgrunner. Den nye abortloven trådte i kraft 1.1.1976. Les loven her.

30. mai 1978: «Loven om selvbestemt abort" vedtatt i Stortinget med kun én stemmes overvekt. Den gravide kvinnen kunne selv bestemme om en abort skulle utføres, innen utgangen av 12. svangerskapsuke.

2016: Helsedepartmentet slår fast at det er lov med fosterreduksjon/tvillingabort. Fosterreduksjon er et inngrep som avbryter svangerskapet for ett eller flere fostre i et flerlingesvangerskap, mens svangerskapet fortsetter for ett eller flere fostre.

21. juni 2019: Stortinget vedtok endringer i abortloven med en ny bestemmelse med innstramming av tilgang til fosterreduksjon/tvillingabort. Fosterreduksjon skal bare kunne foretas etter tillatelse fra en abortnemnd. Det ble i praksis ingen nedgang i antall utførte tvillingaborter i ettertid. Les loven her

19. juni 2020: Stortinget vedtok ny bioteknologilov med mange og store endringer, som åpnet opp for mange muligheter innen kunstig befruktning; eggdonasjon for par, og enslige kvinner kan fryse ned eggene sine og få assistert befruktning, samt en rekke sorteringstiltak på fostre som genredigering på befruktede egg, samt flere tester for å avdekke kromosomavvik og syndromer som ultralyd med tilleggsundersøkelser, fosterdiagnostikk og NIPT, tidlig i svangerskapet slik at mor kan ta abort av barn med uønskede avvik. Alle disse prosessene innebærer abortering av fostre. Les loven her

Ny abortlov i 2024

Det regjeringsnedsatte Abortutvalget la frem sitt forslag til ny abortlov, og avga sin utredning til Helse- og omsorgsdepartementet 14. desember 2014: Norsk offentlig utredning, NOU 2023:29, Abort i Norge - Ny lov og bedre tjenester. Høringsrundens frist er 22. mars 2024. De politiske landsmøtene skal ta stilling til sin fremtidige abortpolitikk våren 2024. Ny abortlov skal opp som sak i Stortinget, muligens før sommeren 2024. Les rapporten her.

PRO-LIFE JUSS - TEMAGRUPPE

Pro-Life Juss er et verdibasert meningsnettverk av jurister og advokater som bidrar med juridisk argumentasjon i abortdebatten og kompetanseheving i Pro-Life Norge.

Pro-Life Juss består av frivillige, juridisk utdannede eller faglig kompetente pro-lifere.

Pro-Life Juss er en temagruppe i Pro-Life Norge - en frivillig, selvstendig organisasjon uavhengig av politiske partier og trossamfunn.