I et demokratisk, pluralistisk samfunn med flere religioner, livssyn og ideologier er det flertallet som bestemmer hvilke verdier som er gode, hvor mye et menneske er verd og hvor abortgrensen skal gå.
FAKTA
Den kontroversielle abortsaken
Abort er et kontroversielt tema, i Norge og nesten alle land i verden.
Abort er et polariserende tema i mange land, men lite i Norge. Det er stor enighet i dagens befolkning om at abort bør være lov, og relativt få har meninger på "ytterpunktene", hvor abort bør være ulovlig, eller lovlig til levedyktig alder ved uke 22 eller helt frem til fødsel.
Abort er et kontroversielt tema, fordi det berører dype eksistensielle spørsmål om liv, død og menneskeverd, og etiske spørsmål om drap, plikter og rettigheter.
Abort berører ideologi, politikk, nasjonale fødselstall og overlevelse, helseressurser, religion, etiske verdier, familieliv, følelser og personlige erfaringer.
Abort har mange pårørende. Barnet mister livet. Moren må leve videre med en aborterfaring, ofte med fysiske og psykiske ettervirkninger. Barnefar kan ha presset henne til abort, eller han sørger over sitt ufødte barn. Søsken kan ubevisst kjenne savnet av en bror eller søster. Besteforeldregenerasjonen mangler barnebarn. Tanter og onkler mangler en nevø eller niese. Og landet har mistet en innbygger.
Abortprosessen har mange involverte parter. Helsesøster, sykepleiere, leger, abortpersonell, psykologer og terapeuter bistår med rådgivning, henvisning, inngrep, og terapeutisk etterarbeid i forhold til fysiske og psykiske ettervirkninger.
Abortdebattens politiske, juridiske og etiske kjerne
Det er Statens prinsippielle plikt å bevare menneskeslekten og beskytte sine minste borgere.
Sivilisasjonsstyrke er et komplekst resultat av flere faktorer, men hviler på livbærerens stilling og status.
En sivilisasjon som ignorerer det faktum at fosteret også har rett til liv, og systematisk sorterer bort sine etterkommere, dør ut på grunn av en fødselsstatistikk som ligger under reproduksjonsnivået.
Abortsyn handler om menneskesyn og menneskeverd. Hele vår sivilisasjon avhenger av at befolkningen har empati for sin neste.
Politiske ideologier har sin etiske grunnvoll fundert i et religiøst eller ikke-religiøst livssyn, og tar grunnleggende stilling til gudsyn, menneskesyn og verdisyn, med logiske konsekvenser i den politiske, ideologiske debatten om abort.
I et demokrati avgjøres menneskets verdi av et skiftende Stortingsflertall hvert fjerde år. Flertallet bestemmer hvilke verdier som er gode, hvor mye et menneske er verd og hvor abortgrensen skal gå.
Lovverket vedtas av det politiske flertallet i parlamentet, som representerer befolkningen, og det dominerende menneskesyn og moralske holdninger til rett og galt.
Kampen om abort er kampen om lovverket. Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven) utgjør det juridiske rammeverket for kompromisset mellom kvinnens rett til selvbestemmelse og fosterets rettsvern.
Holdning skaper lov - og lov skaper holdning. Den etikk-liberaliserende skråplaneffekten begynner med legalisering hvor noe som var forbudt før blir tillatt, så blir institusjonalisert ved at institusjonene, f.eks. helsevesenet påtar seg oppgaver og ansvar de før ikke hadde, og fører til en normalisering, som innebærer at holdningene endrer seg hos det store flertall. Toleransen for dem som etter hvert kommer i mindretall, blir mindre, selv om de tidligere var i flertall.
Pro-Life-bevegelsens politiske, juridiske og etiske kamp
I hele Europa er abort akseptert av flertallet, vedtatt av demokratiet, finansiert av skattebetalerne og administrert av Staten.
Pro-Life-bevegelsens abortkamp handler om å innføre et barnevennlig samfunn der abort er utenkelig, unødvendig, illegitimt og illegalt. Der får gravide all nødvendig hjelp fra en verdibevisst familie og befolkning som betrakter barn som en gave, og som stemmer inn et stortingsflertall som vil innføre lover om fosterets rett til å leve.
Pro-Life-bevegelsens juridiske kamp handler om å få samfunnet og politikerne til å innrømme fosteret status som et menneske, fordi det utløser juridisk vern og alle menneskerettigheter. Lover om mors rett til abort, bør erstattes med lover om fosterets rett til å leve.
Pro-Life-bevegelsens etiske kamp handler om at alle mennesker har et ukrenkelige menneskeverd uansett utviklingsstadie og status. Tilvenningen til abort forherder vårt følelsesmessige apparat og nestekjærligheten og underminerer moralske holdninger.
Pro-Life-bevegelsens politiske kamp handler om hvilket menneskesyn samfunnet skal holde seg med, og hvilken verdi mennesket skal ha også i andre verdipolitiske saker.
Pro-Life-bevegelsen består av både sekulære og religiøse, men mange er motivert av det bibelske menneskesynet, fordi det gir det mest omfattende prinsippielle vernet for alle mennesker. Der er mennesket skapt i Guds bilde, og skjenket et hellig menneskeverd som er ukrenkelig, ugraderbart, umistelig, konstant, absolutt og likt for alle mennesker fra befruktning av, uansett utviklingsstadium og empiriske egenskaper som rase, farge, kjønn, språk, religion, eiendom, fødsel, ressurser, funksjonsevne, nasjonal eller sosial opprinnelse, økonomisk og sosial status, politikk eller annen ulikhet. Barnet har en verdi som ingen kan forandre på, et foster er et ufødt barn med samme verdi som et født barn, og det er moralsk galt å ta livet av et barn. (Professor António Barbosa da Silva, bok: Abort, 2020)
Abortdebatten vil aldri forsvinne
Det er et vitenskapelig faktum at fra det øyeblikket eggcellen og sædcellen smelter sammen, er hele menneskets arvestoff tilstede med plantegningen for det nye individet, som et følende, sansende, tenkende og selvreflekterende, unikt menneske ulikt alle andre - ikke på noe tidspunkt er det bare en celleklump.
Verken vitenskap eller lov kan bevise at alle mennesker har samme verdi og grunnleggende rettigheter. Det kan bare begrunnes i etiske verdier, hentet fra religion og livssyn.
Vesten, Europa og Norge er blitt et flerkulturelt, flerreligiøst, livssynspluralistisk og verdipluralistisk samfunn, med ulike menneskesyn og abortsyn.
Kristendommens kulturelle dominans, med et mennskesyn som forkastet provosert abort, ble fra 1960-tallet utfordret av en fremvoksende sekulariseringsprosess med kulturradikale idéer og verdiliberale politiske seire, som innføring av den første abortloven i 1975, og kvinners rett til selvbestemt abort i 1978. Kristne og verdikonservative ble brakt til taushet, og i dag er kristne splittet i sitt syn på abort, og hver tredje menighetsmedlem er for abort. Spørsmålet til et postkristent samfunn er hva som har erstattet Gud i forvaltningen av liv og død?
Norges befolkning ble fra 1990-tallet supplert med innvandring fra andre sivilisasjoner og land med andre kulturer, religioner, verdier, menneskesyn og abortsyn. I 2023 var det 1,1 million innvanderere dvs ca 20% av landets befolkningen på 5,5 millioner innbyggere. De representerer 230 nasjonaliteter, og tilhører ulike religioner som luthersk kristendom, katolisisme, islam, buddisme, hinduisme, sikhisme, bahai, jødedom og human-etisk forbund.
Europa er inne i en sivilisasjonsavvikling grunnet ekstremt lave fødselstall langt under reproduksjonsnivået. Den norske fødselsstatistikken er 1,3 barn per kvinne. Blant landets mange nasjonaliteter har etniske nordmenn lavest reproduksjonsnivå, noe som vil resultere i en demografisk endring og utskiftning. Dette vil bli et politisk tema, og lavere aborttall kan bli et politisk mål.
Den teknologiske utviklingen muliggjør et bioteknologisk sorteringssamfunn med ytterligere press på menneskeverdet.
Abort og stemmegivning
I abortdebatten har det vært varige konfliktlinjer mellom de ulike politiske grupperingene. Politiske partier har hatt tydelige standpunkt, og velgere på venstresiden er generelt mer positive til en liberal abortlovgivning enn velgere på høyresiden.
På 1970- og 1980-tallet var abortsaken en av de viktigste sakene for nordmenns stemmegivning.
Selv om abort ikke er like avgjørende for stemmegivningen i dagens Europa, så er politiske tilhørighet fremdeles en velkjent forklaringsfaktor for å forstå folks holdninger til abort.
Religiøsitet er viktig for folks holdninger til abort. I Europa har de kristne tradisjonene, og spesielt den katolske kirken, vært kritiske til abort med mindre det er for å redde morens liv. Dette gjenspeiles også i individuelle holdninger. Religiøse individer har et gjennomgående mer konservativt syn på moralske spørsmål, inkludert abortspørsmålet.
Historikk abortlovgivningen i Norge
Før-kristen tid: Å sette ut nyfødte barn i skogen for å dø, var sosialt akseptert som barnebegrensning, og bestemt av barnefaren, hvis familien ikke ønsket eller kunne fostre opp barnet. Det kunne være aktuelt i nødsår eller dersom barnet hadde medfødte skavanker.
1024: Mostertinget vedtok kristendommen som landets nye offisielle religion. I Gulatingslovene, som er Norge eldste lover, fikk barn for første gang et eget rettsvern. Det ble forbudt å sette uønskede barn ut i skogen for at de skulle dø.
Fra 1650 til siste halvdel av 1800-tallet: Christian 5.s norske lov fra 1687 hadde ingen egen bestemmelse om abort. Abort ble regnet som mord, og ga dødsstraff. Fra slutten av 1700-tallet ble dødsstraff erstattet av andre former for straff som fengsel eller straffarbeid.
Midten av 1600-tallet: Opplysningstiden tok et oppgjør med religiøse dogmer og institusjoner, og de nye idealene var vitenskap, fornuft, toleranse og frihet - og også friheten til å bestemme over seg selv.
1842: Ny kriminallov ble Norges første straffelov, og hadde i §22 bestemmelser om straffearbeid for abort og fosterdrap.
1889: Justisdepartementet tillot gjennom et rundskriv, abort ved fare for kvinners liv og helse. Tolkningen ble mer og mer liberal, og man trengte etter hvert en lov som passet bedre til den praksisen man hadde.
1902: Ny straffelov regulerte abort i §245, som forbød abort, med mindre det sto om mors liv. ”Kvinde der ved fordrivende Midler, eller paa anden Maade retsstridig dræber det Foster hvormed hun er svanger, eller medvirker hertil, straffes for Fosterfordrivelse med Fængsel indtil 3 aar.”
1915: Startsskuddet for den politiske, feministiske kampen for kvinners rett til selvbestemt abort, var Katti Anker Møllers foredrag "Moderskapets frigjørelse", med krav om å fjerne straff for provosert abort, legalisere abort og gi kvinnen selvråderett over egen reproduksjon.
1959: Den første abortloven blir vedtatt, og trådte i kraft i 1964. Loven tillot abort i tilfeller der kvinnens liv sto i fare, og i tilfeller der kvinnen kunne få alvorlige fysiske eller psykiske lidelser ved å fullføre svangerskapet. Hver enkelt sak måtte derfor vurderes av en nemnd som besto av to leger, som i praksis behandlet ulikt i de ulike nemndene de ulike stedene i landet.
1960-tallet: flere liberaliserende endringer i abortloven. I 1960 ble «Lov om svangerskapsavbrott i visse høve» vedtatt, og trådte i kraft i 1964. Svangerskapsavbrudd kunne innvilges dersom det var alvorlig fare for livet eller helsa til kvinnen, bl.a. om kvinnen var særlig disponert for somatisk eller psykisk sykdom, levekår og andre omstendigheter som kunne gjøre kvinnen syk eller medvirke til at hun kunne få en fysisk eller psykisk helseknekk, og dersom det var alvorlig fare for arvefeil hos noen av foreldrene, sykdom hos kvinnen under svangerskapet eller skade på fosteret med alvorlig konsekvenser.
4. juni 1975: Lov om svangerskapsavbrudd, ble vedtatt i Stortinget med kun én stemmes overvekt. Men alle tilfeller måtte gjennom en nemnd. Loven innvilget også reservasjonsrett for helsepersonell hvor de kunne nekte å utføre aborter av samvittighetsgrunner. Den nye abortloven trådte i kraft 1.1.1976. Les loven her.
30. mai 1978: «Loven om selvbestemt abort" vedtatt i Stortinget med kun én stemmes overvekt. Den gravide kvinnen kunne selv bestemme om en abort skulle utføres, innen utgangen av 12. svangerskapsuke.
2016: Helsedepartmentet slår fast at det er lov med fosterreduksjon/tvillingabort. Fosterreduksjon er et inngrep som avbryter svangerskapet for ett eller flere fostre i et flerlingesvangerskap, mens svangerskapet fortsetter for ett eller flere fostre.
19. juni 2020: Stortinget vedtok ny bioteknologilov med mange og store endringer, som åpnet opp for mange muligheter innen kunstig befruktning; eggdonasjon for par, og enslige kvinner kan fryse ned eggene sine og få assistert befruktning, samt en rekke sorteringstiltak på fostre som genredigering på befruktede egg, samt flere tester for å avdekke kromosomavvik og syndromer som ultralyd med tilleggsundersøkelser, fosterdiagnostikk og NIPT, tidlig i svangerskapet slik at mor kan ta abort av barn med uønskede avvik. Alle disse prosessene innebærer abortering av fostre. Les loven her
21. juni 2019: Stortinget vedtok endringer i abortloven med en ny bestemmelse med innstramming av tilgang til fosterreduksjon/tvillingabort. Fosterreduksjon skal bare kunne foretas etter tillatelse fra en abortnemnd. Det ble i praksis ingen nedgang i antall utførte tvillingaborter i ettertid. Les loven her
Ny abortlov i 2024 - og ny debatt
Historikk og saksgang: Det regjeringsnedsatte Abortutvalget la frem sitt forslag til ny abortlov i form av en Norsk offentlig utredning (NOU) "Abort i Norge. Ny lov og bedre tjenester", 14. desember 2023. Høringsrundens frist er 22. mars 2024. De politiske landsmøtene skal ta stilling til sin fremtidige abortpolitikk våren 2024. Ny abortlov skal opp som sak i Stortinget, muligens før sommeren 2024.
Abortutvalgets flertall (11 av 13) foreslår å utvide dagens grense for selvbestemt abort til uke 18. Dette medfører at nemndene faller bort. Utvalget foreslår nye vilkår for abort, hvor adgangen skal knyttes til kvinnens situasjon og ikke fosterets evner til overlevelse. Abort skal kunne gjennomføres uten å måtte innom et sykehus, f.eks. i primærhelsetjenesten hos fastlegen. Utvalget forslår også å lovfeste retten til oppfølging for kvinner som har tatt abort. Helsepersonells reservasjonsrett i lovforskriften skal lovfestes. Les rapporten her
Forslaget om utvidelse av abortgrensen til uke 18, har ifølge utvalgsleder Kari Sønderland, ingen medisinsk eller logisk begrunnelse, men flertallet mente at, på et eller annet tidspunkt ville fosteret oppnå en moralsk status og ha krav på statens beskyttelse. Hun begrunner også denne grensestreken med en historisk forankring, hvor dagens nemder innvilger 99% av alle søknader, men sier at det skal tungtveiende grunner til hvis abort skal innvilges etter uke 18. Det var også tatt i betraktning at en grense ved atten uker også gir en buffer mot levedyktig alder som i dag er ved 22 uker, men som med videre medisinsk teknologisk utvikling etterhvert kan reddes på et enda tidligere stadium. En siste begrunnelse var at når kvinnen er 18 uker på vei ut i svangerskapet, så er graviditeten synlig med mye bevegelse av fosteret i magen.
Utvalgets mål var konsensus og kompromisser for å forhindre polarisering av abortdebatten. Rammene var satt; ytterpunktene skulle ikke diskuteres, dvs innstramming ned mot uke 0 eller frem til levedyktig alder 22 uker eller frem til fødsel. Mandatet var å utrede to alternativer, beholde dagens abortgrense ved 12 uker eller en utvidelse til 18 uker. Utvalget er enstemmige på svært mye, med to dissenser på uke 12.
Reaksjonene etter fremleggelsen i media har vært avdempet, noe utvalget selv er litt overrasket over.
Usikkert når regjeringen legger frem et nytt lovforslag om ny abortlov for behandling i Stortinget.
Utfallet og vedtaket i Stortinget ved behandling av ny abortlov er usikkert. Ap, Sv, Venstre, MDG og Rødt har alle varslet at de vil stemme for utvidelse av abortgrensen. Høyre og Krf har begge en programfestet støtte til 12-ukersgrense. Da vil saken avgjøres av representantene som er fristilt fra FrP og Sp.
Ulike posisjoner i abortdebatten i 2024
Ingen abortgrense: Fri abort frem til fødsel. Fosteret har ingen verdi. Abort trenger ikke reguleres i egen lov. Abort skal tilbys som en vanlig helsetjeneste. Abort innehar ikke et etisk dilemma, og råd og veiledning og oppfølging av kvinnen etter abort er derfor ikke nødvendig. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefalte i 2022 alle sine medlemsland å fjerne abortgrensene.
Abortgrense ved 18 og 22 uker: Vektlegger kvinnens selvbestemmelse, og anser fosterets verdi som økende utover i svangerskapet. Et "naturlig knekkpunkt" ift hensyn til fosteret fremfor mors selvbestemmelse, er ved fosterets levedyktighet ved 22 uker. De som mener at abortgrensen bør være 18 uker, ønsker likevel mulighet til abortvedtak gjennom nemd frem til 22 uker.
Abortgrense ved 12 uker: Dagens abortlov begrenser mors selvbestemmelse til abort ved 12 uker, med mulighet for nemdbehandling frem til uke 18 og 22, hvor 98,7% får det innvilget.
Abortgrense ned mot null, dvs abort er ulovlig: Anerkjenner at mennesket har verdi fra befruktning, og derfor ikke kan fjernes.
De politiske partienes programmer om abort 2024
Liberalistene: Partiet er prinsippielt opptatt av individets frihet til å bestemme over eget liv, både mtp økonomi og verdier. Dette inkluderer kvinners rett til selv å bestemme om de skal gjennomføre en abort eller ikke. Partiet har programfestet juridisk abort for menn, dvs at menn skal ha rett til å frasi seg økonomisk og oppdragende ansvar for et barn før det er født, i samme tidsrom som en kvinne selv kan velge fysisk abort.
K: Konservativt har nullvisjon for abort, og vil grunnlovsfeste retten til liv. De vil derfor arbeide så bredt som mulig for å få ned aborttallene, gjennom både økonomi, helsevesen, juss, sosiale strukturer og holdningsskapende arbeid. Partiet vil se grundig på årsakene til abort i Norge, og sette inn mange ulike tiltak som kan hjelpe gravide å fullføre sitt svangerskap.
ND: Norgesdemokratene ønsker å opprettholde dagens ordning med selvbestemt abort før uke 12. "Denne ordningen er vel etablert og ser ut til å være en god balanse mellom mange vanskelige hensyn. Vi går ikke inn for noen ytterligere liberalisering." Partiet mener at abort er en privatsak. De vil styrke fastlegetilbudet og be om at det primære målet ved konsultasjoner for gravide kvinner, er å gi råd som verner om det ufødte livet. Nødstilte vordende foreldre må få tilbud om økonomisk og annen bistand før og etter fødselen.
FrP: Fremskrittspartiet har tradisjonelt vært delt i synet på abort. Mens noen medlemmer har støttet dagens lov og abortgrense, har andre ønsket å stramme inn lovgivningen. Leder Sylvi Listhaug har vært kritisk til å endre loven, men FrPs program sier ingenting om abort. Frps politikere er fristilt når det gjelder hvor grensen for selvbestemt abort skal gå.
H: Høyre støtter dagens abortlov og abortgrensen på 12 uker, fordi den «balanserer hensynet mellom kvinnens selvbestemmelse over egen kropp og fosterets rett til liv på en god måte». Partiet programfester også at «Norge skal ta en lederrolle internasjonalt for kvinners reproduktive rettigheter». De ønsker at Norge skal ta en internasjonal lederrolle i å «gi jenter og kvinner verden over tilgang til prevensjon, seksualundervisning og trygge aborter». I tillegg vil Høyre sikre kvinner bedre oppfølgning etter spontanabort.
V: I 2021 gikk Venstre inn for å fjerne abortnemndene og utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18. Venstre ønsker å avvikle abortnemndene og gi kvinner «god rådgivning og oppfølgning». Partiet vil gå gjennom kriteriene for fosterdiagnostikk for å avdekke alvorlig sykdom og utviklingsavvik. De vil også la det bli enklere å genteste befruktede egg og lagre eggstokkvev, egg og sæd.
KrF: Kristelig Folkeparti ønsker å jobbe for å forebygge uønskede graviditeter: «Ungdom og unge voksne må sikres et bedre tilbud om rådgivning og veiledning ved å styrke tjenestene og organisasjonene som gir slike tilbud. Seksualundervisningen må vektlegge grensesetting, og prevensjon må være lett tilgjengelig. Ungdom mellom 16 og 26 år skal sikres gratis prevensjon». De vil også «sikre at kvinner i vanskelige livssituasjoner ikke opplever abort som det eneste alternativet. Alle gravide må sikres informasjon og nøytral veiledning – og samfunnet må stille opp med støtte til gravide i vanskelige livssituasjoner».
Sp: Senterpartiet har tradisjonelt støttet dagens abortlov, og Lisa Marie Ness Klungland bekrefter i denne saken at deres program er en abortgrense i uke 12. Enkelte medlemmer har vært åpne for diskusjon om abortgrensen og endringer i lovgivningen. Samtidig ønsker de ta en gjennomgang av hvordan abortnemndene jobber, hvilken rolle de har og hva de skal hete. Sp har fristilt sine representanter i abort-spørsmålet.
Ap: Arbeiderpartiet har tradisjonelt støttet dagens abortlov og abortgrensen på 12 uker. I 2021 gikk partiet inn for å fjerne abortnemndene og utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18. I sitt program, skriver partiet at de vil reversere alle innskrenkninger som er gjort i abortloven av høyreregjeringen, avvikle nemndsystemet i abortloven mellom uke 12 og 18, og utrede et alternativ til dette, med trygg oppfølging og medisinsk hjelp. I tillegg ønsker partiet å «legge til rette for et faglig forsvarlig valg mellom medikamentell og kirurgisk abort, og styrke oppfølgingen etter en abort for kvinner som har behov for det».
Sv: Sosialistisk Venstreparti har gått inn for fri abort helt opp mot grensen for levedyktighet, som i dag er satt til uke 22. Partiet vil avskaffe abortnemndene, og sikre at kvinner selv har siste ord i spørsmål om å gjennomføre abort. De vil lovfeste kvinners rett til bedre og valgfri rådgivning og hjelp, og ønsker å reversere innstrammingen Solberg-regjeringen gjorde på fosterreduksjon. SV er også for tidlig ultralyd og svangerskapstesting. I tillegg har SV programfestet at de ønsker å «forbedre og styrke hjelpen til familier med alvorlig syke barn, eller barn med store hjelpebehov», og å styrke den internasjonale kampen for kvinners rett til selvbestemt abort.
R: Rødt går inn for selvbestemt abort til uke 22. De vil fjerne abortnemndene, og for at «gravide som søker abort skal ha rett til veiledning». Partiet vil nekte helsepersonell muligheten til å «reservere seg mot å utføre abort». Rødt vil også innføre tidlig ultralyd for alle, men sier nei til surrogati og kommersiell eggdonasjon. Partiet vil reversere innstrammingen Solberg-regjeringen gjorde på fosterreduksjon.
MDG: Milljøpartiet De Grønne ønsker å erstatte abortnemndene med et rådgivende og støttende organ for dem som ønsker abort. Partiet vil at «alle gravide skal få tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser i første trimester», og reversere innstrammingen Solberg-regjeringen gjorde på såkalt fosterreduksjon.
PRO-LIFE POLITIKK - TEMAGRUPPE
Pro-Life Politikk vil vokte den politiske debatten for å gi velgerne informasjon om de ulike politiske partienes menneskesyn og abortsyn. Dette hentes fra grunnleggende ideologi, prinsipprogrammer, handlingsprogrammer, offentlige uttalelser, og sentrale politikeres etiske standpunkt og personlige engasjement i pro-life-saken.
Pro-Life Politikk vil også forsyne politikerne med oppdatert informasjon og argumenter mot abort. Vi vil styrke deres forståelse og engasjement for å vedta menneskevennlige lover som verner fosterets livsrett, reduserer samfunnets abortpress mot kvinnen, og forslår familiepolitiske løsninger som muliggjør foreldreskap og flere barnefødsler.
Pro-Life Politikk består av frivillige, politisk interesserte pro-lifere med ingen eller ulik partitilknytning. Vi ønsker å løfte etikk og menneskesyn i den offentlige debatten, og spesielt abortsaken.
Pro-Life Politikk er en temagruppe i Pro-Life Norge - en frivillig, selvstendig organisasjon uavhengig av politiske partier og trossamfunn.
PERSONLIGE HISTORIER
Her legger vi ut personlige historier.