De ufødte barna trenger at alle barnevennlige mennesker i alle religioner kan finne sammen i et felles forsvar mot den globale aborttrusselen.
FAKTA
Vitenskap, politikk og religion
Vitenskapen kan fastslå at fosteret er et liv, parlamentene kan vedta lover for vern av liv, men religion og livssyn leverer etiske svar på menneskets verdi og abort. Befolkningens dominerende menneskesyn og moralske holdninger til rett og galt, er representert av politikerne i parlamentet, hvor flertallet vedtar lovverket. Verken vitenskap eller lov kan bevise at alle mennesker har samme verdi og grunnleggende rettigheter. Det kan bare begrunnes i etiske verdier, hentet fra religion og livssyn.
Det er et vitenskapelig faktum at fra det øyeblikket eggcellen og sædcellen smelter sammen, er hele menneskets arvestoff tilstede med plantegningen for det nye individet, som et følende, sansende, tenkende og selvreflekterende, unikt menneske ulikt alle andre - ikke på noe tidspunkt er det bare en celleklump.
Religion er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden. Religion og religiøsitet er menneskers forhold til det hellige, spirituelle og guddommelige, og de troende kan kommunisere med guder gjennom bønn, offer eller riter. Det latinske ordet "religio" betyr «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse».
Et religiøst eller ikke-religiøst livssyn er et mer eller mindre sammenhengende og teoretisk begrunnet helhetssyn på livet, verden, mennesket og grunnleggende verdier. Det besvarer eksistensielle spørsmål om menneskelivets verdi, vilkår, livsgrunnlag og betingelser, eksistens, funksjoner, oppgaver, mål, mening, hva menneskelivet er og bør være, og dets plass i virkeligheten i forhold til andre mennesker og verden for øvrig. Og svarer på om alle mennesker har lik moralsk verdi og en opphøyet verdighet i forhold til andre pattedyr, hvordan det bør oppføre seg, og om det har en fri vilje og påfølgende ansvar for sine gjerninger.
Abort berører dype eksistensielle spørsmål som liv, død og menneskeverd, og etiske spørsmål om drap, plikter og rettigheter.
Menneskesyn er hvordan en religion eller et livssyn definerer hva et menneske er og hva et menneske skal gjøre.
Sammenhengen mellom religion og abortsyn: Gudssyn - menneskesyn - menneskets verdi - abortsyn.
Alle verdensreligionene har tette bånd til statsmakten i en rekke land og er også statsreligion i mange land.
En religiøs verden
I 2017 oppga anslagsvis 84 prosent av jordas 7 milliarder at de var tilknyttet en religion. 1,1 milliarder oppga at de hadde «ingen religiøs identitet». Dvs at 16% er ateister, agnostikere og mennesker med en kulturell tilknytning til en religion uten at det religiøse har noen særlig betydning.
Det finnes flere tusen religioner i hele verden. Utbredelsen er i konstant endring, se The Changing Global Religious Landscape. Over 75 % av verdens befolkning tilhører en av de fire største religionene; kristendom (2,3 mrd/31%), islam (1,8 mrd/24%), hinduisme (1,1 mrd/15%) og buddhisme (500 mill/7%). Mindre religioner er sikhisme (25 mill/0,4% og jødedom (14 mill/0,2%). Alle andre religioner (478 mill/6,5%).
Et flerreligiøst Norge
Kristendommen har en særstilling i Norge, som den dominerende religion i tusen år. Olav den hellige gjorde kristningen til en del av rikssamlingen, og ble drept i slaget på Stiklestad i 1030 og ble Norges nasjonalhelgen.
Mostertinget i 2024 vedtok kristendommen som landets nye offisielle religion, og i Gulatingslovene fikk barn for første gang et eget rettsvern. Det ble forbudt å sette uønskede barn ut i skogen for at de skulle dø.
Norge er fortsatt et kristent land. Stortingets revisjon av Den norske Grunnloven i 2012 stadfestet at; «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv". Flaggparagrafens symbolske, sakrale og religiøse dimensjon uttrykker det overordnede verdisett som vaier over fellesskapet og skal gjenspeiles i resten av lovverket.
Det kristne landskapet er blitt stadig mer sammensatt og mangfoldig. Kristne er medlemmer i mange ulike kristne trossamfunn (2020): Den norske kirke 3,5 millioner, Den katolske kirke 165 000, Den ortodokse kirke 29 000, pinsemenigheter 41 000, Frikirken 19 000, Svenska kyrkan i Norge 13 000, Jehovas vitner 13 00, Misjonskirken 11 000, Det norske baptistamfunn 11 000, Metodistkirken i Norge 10 000, Brunstad Christian Church 9 000, Andre kristne trossamfunn 52 000.
Norge er blitt et flerkulturelt samfunn med et mangfold av religioner og livssyn. Den norske kirke har 3,5 millioner medlemmer, men hver tredje oppgir at de er ateist. Antall som er medlem i et tros- og livssynssamfunn: Kristne 377 000, islam 183 000, buddisme 22 000, hinduisme 13 000, sikhisme 4 300, bahai 1000, jødedom 750, og ikke-religiøst livssyn 120 000.
De fem verdensreligionene
Verdensreligionene kristendom, islam, hinduisme, buddhisme og jødedom, er utbredt i store deler av verden, har en sentral historisk dimensjon og har alle vært bærere av store sivilisasjoner som de har dominert. Store deler av menneskeheten har tilhørt eller tilhører en av disse religionene, som har milliarder og flere hundre millioner tilhengere over hele verden, hvor 75% av verdens befolkning tilhører en av dem i dag. I tillegg regnes jødedommen som en verdensreligion fordi mange av jødedommens hellige skrifter har hatt innflytelse på både kristendom og islam, og fordi jøder i mer enn to tusen år har bodd spredt rundt om i verden.
De fem verdensreligionene har ulik opprinnelse, og bygde ulike sivilisasjoner med ulikt gudssyn, familiesyn, menneskesyn og abortsyn.
Jødedom, kristendom og islam har utspring i Midtøsten, og er monoteistiske og abrahamittiske religioner med utgangspunkt i at patriarken Abraham i boken Tanak (det gamle testamentet), som den første, bare anerkjente én gud. De vestlige religionene har et lineært historiesyn, hvor historien har en begynnelse og en slutt, og startet med at Gud skapte verden, og vil slutte med en dommedag der verden går under og menneskene får sin endelige dom av Gud.
Buddhismen og hinduismen er østlige religioner med opphav i India. Sikhisme og jainisme er mindre retninger. De har flere guder, og et syklisk historiesyn hvor samsara er troen på at mennesket er fanget i verden gjennom gjenfødelse, og målet er å komme ut av denne sirkelen av gjenfødsler, og det er handlingene dine, karma, som bestemmer hvilken tilstand du vil bli gjenfødt i, en moralsk kausalitet hvor den enkeltes livssituasjon blir sett som et resultat av gode og onde handlinger i tidligere liv.
Jødedom
Jødedommens kilde er Tanak (Det gamle testamentet). Talmud er den jødiske kulturens fundament, med avgjørende betydning for jødisk liv og tenkning. Talmud er et omfattende litterært verk fra 500-tallet, med skriftlige samlinger av jødenes gamle muntlige læretradisjoner i studiet av Toraen, de fem mosebøkene.
Hovedbudet mot abort finnes i de ti bud i 2 Mosebok 20:13: Du skal ikke slå i hjel, uttrykt på originalspråket hebraisk לֹא תִּרְצָח׃ ס. Andre aktuelle skriftsteder er 3 Mosebok 18:5, 2 Mosebok 21:22, Babylonsk Talmud Yoma 85b, Babylonsk Talmud Yevamot 69b, Babylonsk Talmud Nidah 8b, Mishna Oholot 7,6, Babylonsk Talmud Chulin 58a, Yad chzaka, Chovel u’mazzik 5,1, Babylonsk Talmud Sanhedrin 72b, Yad chzaka, Chovel u’mazzik 8,15, The Law of Pikuach Nefesh and its Definition 1952, Mishna Arakin 1,4.
Artikkelen "Kan jøder ta abort?" presenterer en kort innføring i jødedommens svar på abortspørsmålet, skrevet av Det Mosaiske Trossamfund.
Boken «Birth Control in Jewish Law» av David M Feldman, anbefales for videre lesning.
Jødedommens syn på familien: Innen jødedommen anses det å være en mitsva (et påbud) å stifte familie og få barn. Ekteskap mellom mann og kvinne skal være grunnlaget for familien. De to kjønnene har samme verdi, men ulike oppgaver i livet. Seksualiteten skal leves ut innenfor et lovlig ekteskap. Det er et ideale med mange barn.
Jødedommen vil liv og fruktbarhet. Men abort godtas som regel hvis det dreier seg om voldtekt, incest, alvorlige komplikasjoner som setter mors liv i fare eller alvorlige skader på barnet.
Jødedommen tilegner fosteret relativt lav verdi gjennom hele svangerskapet. Inntil 40 dagers svangerskapslengde regnes fosteret bare som en form for væske. Etter 40 dager øker fosterets verdi noe slik at det regnes for en delvis person, noe som viser seg i kravet til at det ved en abort må utføres renselsesritualer, og moren tillates å ikke overholde sabatten, når det er nødvendig for å bevare helsen til fosteret. Også en tekst i Mishna, kjernen i Talmud, viser fosterets lave verdi, når jødisk strafferett dømmer en kvinne til døden, venter man ikke til hun har født før henrettelsen.
Selv om fosteret bare regnes som væske, en delvis person, og som en del av morens kropp, og dermed ikke et selvstendig individ før fødselen, så er abort likevel ikke tillatt, ikke med begrunnelse i fosteret, men begrunnet i de jødiske skriftenes vern om liv, og hensyn til mor. Det viktigste argumentet er at Talmud bare tillater abort når morens liv er i fare. Mange respekterte rabbinere forbyr abort ved alle tilfeller annet enn ved fare for morens liv eller helse. Jødisk lov forbyr en å sette seg selv i fare eller skade seg selv, og provosert abort anses som skadelig, fordi abort innebærer en viss risiko. Et foster er en potensiell person, som vil vokse og bli født hvis det ikke blir abortert. Etter 40 dagers svangerskap kan fosteret regnes som en delvis person, pga renselsesritualene som følger.
Toraens strafferett anser ikke abort som drap. Provosert abort er ikke nevnt direkte i Bibelen, men utilsiktet abort nevnes i et strafferettslig spørsmål i Toraen (2. mosebok), i en situasjon der menn slåss og utilsiktet dytter en gravid kvinne som spontanaborterer, så skal straffen bare være bøter, men livstidsstraff hvis hun skades på annet vis.
Talmud tillater abort hvis morens liv og helse er i fare. Men dersom barnets hode er synlig, skal det ikke tas livet av eller skades til fordel for morens helse eller liv. Da er fosteret blitt en født person, med likeverdig liv som moren, og jødedommen tillater ikke å ta et liv for å for å redde et annet. Når morens liv og helse er i fare, under svangerskap eller fødsel, kan fosteret i flere tilfeller anses som en ufrivillig aggressor mot moren, som ansees som Himmelsk forfølgelse. Morens liv går da foran fordi fosteret ikke ansees som en person. I en del tilfeller er abort påbudt, fordi det ansees som morens selvforsvar av eget liv.
Abort kan også tillates under visse medisinske omstendigheter. Abort kan tillates hvis moren blir gravid og allerede dier et annet barn, og svangerskapet fører til forandringer i melken som utgjør en fare for det diende barnet. Abort godtas av noen rabbinere når fosteret har fått påvist Tay-Sachs sykdom, som blant annet særlig rammer etterkommere av Askhenazi jøder, og de fleste dør før 4 års alder, og det fins ingen behandling, men begrunnelsen for abort er morens psykiske helse.
Rabbinere tillater ikke abort ved sosioøkonomiske forhold. Jødiske lærde er generelt anti-abort, og overfladiske behov som for eksempel dårlig økonomi, sosiale vansker, avbrutt utdanning og selvrealisering er ikke gyldig argument for abort, og vil henvise til at problemene må løses på et annen måte.
Noen rabbinere vil tillate abort ved visse sosiale forhold, som graviditet utenfor ekteskapet, eller single som blir gravide etter promiskuøs adferd.
Noen jøder spør seg om ikke jødiske kvinner nærmest har en plikt til å føde mange barn av hensynet til jødenes overlevelse, etter at mange millioner jøder ble drept under Holocost i andre verdenskrig.
De fleste jødiske leger er negative til abort, og vil benytte seg av reservasjonsretten. Noen leger vil i visse medisinske tilfeller henvise til abort frem til fødsel, da fosteret har lav verdi gjennom hele svangerskapet, som væske før 40 dager, og deretter som delvis person.
Oppsummert er jødedommen i utgangspunktet negativ til abort, men tillater abort ved fare for morens liv og helse. Jøder må søke rådgivning hos en rabbiner hvis de vurderer abort. Rabbinere er splittet i sitt syn på medisinske og sosiale unntakstilfeller. Jødedommen har flere retninger som synes å ha litt ulik tolkning; ortodoks jødedom, ultaortodoks jødedom, messiansk jødedom, og reformerte grener av jødedommen. Fosteret er en del av morens kropp, og har lav selvstendig status gjennom hele svangerskapet, først som "væske", og etter dag 40 som "delvis person", og det blir ikke et menneske før fødselen. Begrunnelsen for abortmotstanden er ikke hensynet til fosteret, men at det blir et menneske, og de jødiske skriftenes vern om liv.
Kristendom
Kristendommen tar utgangspunkt i sin hellige bok Bibelen. Det gamle testamentet, Tanak, ble nedskrevet på hebraisk i Israel fra det 10. til det 1. århundre før Kristus, og består av 39 bøker i ulike sjangre: historiske beretninger, fortellinger, lovstoff, kultiske forskrifter, religiøse sanger (salmer), myter, sagn, eventyr, fabler, dikt og visdomslitteratur. Det nye testamentet er den spesifikt kristne delen av Bibelen, hvor Jesus blir født som oppfyllelse av profetien om Messias som beskrives i Tanak. NT handler om Jesus og hans betydning, og om de første kristne., og ble skrevet på gresk mellom ca år 50 og begynnelsen av 100-tallet, i 27 ulike bøker i ulike sjangere; evangelier, brev, en historiebok og en apokalypse. Jesus er utgangspunktet for kristendommen.
Den kristne filosofi sier at mennesket står i en større sammenheng overfor Gud og hans plan. Hvert eneste menneske er påtenkt, ønsket, elsket, designet, skapt, fått nedfelt et hellig menneskeverd, er plassert i tid og sted, kalt til en evig gudsrelasjon, og gitt en hensikt og plan for livet sitt. Gud er alle tings målestokk, og Hans autoritet foreskriver hva som er etisk urett, og setter grenser for hva menneske kan gjøre mot et annet menneske. Gud er forvalteren av liv og død, og forbyr mennesket å ta livet av hverandre. Gud vil liv og fruktbarhet, og på første side i Bibelen befalte han mennesket å fylle jorden. Gud har utvalgt kvinnen som den ypperste kjærlighetsskapning med morsinstinkt og livsansvar, og Gudsbudene beskytter mødre fra et naturstridig brudd med barnet. Gud verner fosteret, og overbringer det ufødte liv full verdi, fordi barnet har en iboende moralsk verdi og et hellig mennesekverd fra befruktningen.
Kristendommens menneskesyn sier at mennesket er skapt i Guds bilde, og skjenket et hellig menneskeverd som er ukrenkelig, ugraderbart, umistelig, konstant, absolutt og likt for alle mennesker fra befruktning av, uansett utviklingsstadium og empiriske egenskaper som rase, farge, kjønn, språk, religion, eiendom, fødsel, ressurser, funksjonsevne, nasjonal eller sosial opprinnelse, økonomisk og sosial status, politikk eller annen ulikhet. (Professor António Barbosa da Silva)
Bibelen nevner ikke abort eksplisitt, antakelig fordi tanken på provosert abort var uvirkelig i det gamle testamente, men abort bryter med de etiske verdier som er et uttrykk for Guds vilje og plan med verden og mennesker.
Bibelske skriftsteder om menneskesyn og abortsyn:
Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet. Sal 139,13-18
Dine hender har skapt meg og gjort meg. Gi meg forstand for at jeg må lære dine bud! Salmene 119:73
Alt dere gjorde mot en av disse mine minste, det gjorde dere mot meg. Matteus 25,40
Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. 14 Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. 15 Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp*. 16 Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet. 17 Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem! Salme 139: 13 - 17
Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn. Som piler i en veldig krigers hånd er sønner en får i sin ungdom. Lykkelig er den mann som har sitt kogger fullt av dem! De blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten. Salmene 127: 3-4
Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv! Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg? For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd! Lukas 1: 41-44
Men Hanna ga han et dobbelt stykke. For han elsket Hanna, enda Herren hadde lukket hennes morsliv. 1 Samuel 1:5
(Etter at Hanna fikk bønnesvar): Hun, føder sju barn, mens den som er rik på sønner, visner bort. 1 Samuel 2:5
La det gå med den mannen som med de byene Herren ødela uten skånsel. La ham høre skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid, fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav, og hennes liv fruktsommelig til evig tid. Jeremia 20: 16-17
Herrens ord kom til meg, og det lød så: Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene. Jeremia 1: 4-19
Ja, du er den som dro meg fram av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst. På deg ble jeg kastet fra mors liv, fra mors skjød har du vært min Gud. Salmene 22: 10-11
Like lite som du vet hva vei vinden farer, eller hvordan benene blir dannet i mors liv, like lite vet du hva Gud vil gjøre, han som gjør det alt sammen. Forkynneren 11.5
Hva skal jeg da gjøre når Gud står opp imot meg, og hva skal jeg svare ham når han gransker saken? Har ikke han som skapte meg i mors liv, skapt også dem? Har ikke en og den samme dannet oss i mors liv? Job 31: 14-15
Så sier Herren, som skapte deg og dannet deg fra mors liv, som hjelper deg: Frykt ikke, min tjener Jakob, Jesurun, som jeg har utvalgt! Jesaja 44: 2
Så sier Herren, din gjenløser, han som dannet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som gjør alle ting. Jeg utspente himmelen alene, og bredte ut jorden uten hjelp fra noen. Jesaja 44:2
Skulle jeg åpne morslivet og ikke la barnet bli født? sier Herren. Eller skulle jeg som lar barnet bli født, lukke morslivet igjen? sier din Gud. Jesaja 66:9
Kristendom - en verdensreligion
Kristendommen er verdens største religion, med utbredelse på alle kontinenter og i alle land, og 2,3 mrd tilhengere, dvs at 30% eller hver tredje jordboer er kristen. Kristendommen har tre hovedgrener; den katolske kirke (1,15 mrd) den protestantiske kirke (800 millioner) og den ortodokse kirke (260 millioner).
Kristendommen har tre hovedgrener; den katolske kirke (1,15 mrd) den protestantiske kirke (800 millioner) og den ortodokse kirke (260 millioner).
Den kristne kirke ble splittet i tre hovedgrener i løpet av middelalderen. I 1054 ble den kristne kirke splittet i den ortodokse kirken i øst og den katolske kirken i vest, etter at Østkirken og Vestkirken over lengre tid hadde utviklet seg forskjellig, og Østkirken ikke ville godta pavens krav om å være den øverste leder av kirken. På 1500-tallet ble kirken i vest splittet under reformasjonen da Luther protesterte mot pavestyrt kristendom, og flere ulike protestantiske kirkesamfunn ble etablert særlig i Nord-Vest-Europa. Reformasjonen trakk opp hovedlinjene i Vest-Europas religiøse geografi med katolske land i sør og protestantiske land i nord.
Europeiske land spriker i kulturhistorie og religion, og har derfor ulikt abortlovverk.
Den protestantiske kirke
Den protestantiske kirke forholder seg til Luthers sola scriptura - Skriften alene - med kun Bibelen som kilde og autoritet til kristen lære og etikk.
De senere årene er ulike kirkesamfunn, menigheter og aktive kristne, blitt splittet i synet på abort og abortlovgivning. En ny undersøkelse fra 2019 blant aktive kirkegjengere i 700 menigheter i Den norske kirke, frikirker og luthersk lavkirkelighet, viste at rett til abort til uke 12, støttes ikke av 65%, men støttes av 32% og 21% er usikre. Det betyr at hver tredje aktive kristen er for abort, og at godt over halvparten er mot abort. Bispemøtet i Den norske kirke er for en abortlov med 12-ukers grense grunnet "den økende grad av den moralske status og rettsvern fosteret får gjennom svangerskapet". Til sammenligning er Bispemøtet i Sverige for abort frem til levedyktighetsgrensen ved 22 uker, grunnet at "det er en avgjørende forskjell mellom foster og barn», og en vektlegging av kvinnens selvbestemmelse grunnet "Dette er hva det innebærer å behandle alle mennesker som moralsk kompetente».
Den katolske kirke
Den katolske kirkes abortsyn tar utgangspunkt i aktuelle skriftsteder fra Bibelen, og henviser også til noen av de aller tidligste kristne skrifter fra 100-tallet; Didache, Athenagoras og Tertullian, i tillegg til skrifter fra Den katolske kirkes tradisjon, som Den katolske kirkes katekisme, Johannes Paul II sin encyclika ”Evangelium vitae”, Hyrdebrev om abort fra katolske biskoper i Norden, Vatikanets livsakademi, Pontificia Academia pro Vita, Offisielle nettsiden til the Holy See, Catholic encyclopedia.
Bibelen er en hellig bok som ”ledestjerne i alle moralske vurderinger" og ”den mest pålitelige rettesnor”. Katolikkene underbygger ofte sin argumentasjon med henvisning til Det sjette bud, ”Du skal ikke slå i hjel,” som også omfatter fosteret. Salme 139,5: Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i mørket, virket i jordens dyp. Salme 139,16: “Du så meg den gang jeg var et foster”. Sal 139,13-16: ”For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet”. Lukas 1,39-45: Møtet mellom den gravide Maria og Elisabet. ”Menneskelivet er hellig fordi det i Kristus nå er uoppløselig forenet med Guds egen natur”. Jeremia 1,5: ”Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg”. Matt 25,40: ”Det skal dere vite: At alt hva dere har gjort mot selv den ringeste av mine brødre, det har dere gjort mot meg".
De kristne var blant de aller første som gikk aktivt ut mot abort, og i Didache kan vi lese; ”Du må ikke … drepe et barn ved fremkaldt abort og ikke slå en nyfødt i hjel”.
Den katolske kirken gir i tillegg ut skrifter som belyser læresetningene i lys av verdens utvikling på områder som f.eks. filosofi og medisinsk utvikling. Vatikankonsilet har stor innflytelse på lære; ”Livet skal vernes om fra unnfangelsen av med største omhu. Både fosterdrap og spedbarnsdrap er himmelropende forbrytelser”. Det klare standpunkt er gjengitt mange ganger, spesielt de siste tiår. I 1995 kom pave Johannes Paul II sin encyclika ”Evangelium vitae” ut: ”Provosert abort er, uansett ved hvilket middel, overlagt og direkte avliving av et menneske i den tidligste fase av dets ekstistens mellom unnfangelse og fødsel”.
Fosterets verdi er hellig og ukrenkelig. Johannes Paul II sin encyclika Evangelium Vitae, Livets evangelium, henviser til naturloven, kirkens tradisjon og det at Guds lov er skrevet i menneskehjertene som bakgrunn for læresetningene. "Fra det øyeblikk ett egg er befruktet, er det et påbegynt liv som verken er farens eller morens, men et nytt menneskeliv med sin egen utvikling. Det vil aldri bli menneske hvis det ikke allerede var et menneske”. Og ”… provosert abort, det vil si abort som mål eller middel, alltid er et alvorlig brudd på den moralske orden, fordi det er villet avliving av et uskyldig menneske”. I 2009 kom Declaration on PROCURED ABORTION. Sacred congregation for the doctrine of the faith", som sier at fosteret har et menneskeverd allerede ved fertiliseringen. Kirken henviser også til biologisk forskning, som viser at allerede ved befruktningen er det nedfelt et genetisk program for om dette skal bli en mann eller kvinne.
Samfunnets argumenter for abort under vanskelige omstendigheter imøtegås i "Daclaration on procured abortion". Den katolske kirken benekter ikke de sosiale vanskeligheter som kan oppstå både for foreldre og for det blivende barnet, eller bekymring for barnets oppvekst og fremtid, men sier i , at ingen årsaker kan forsvare en abort. De ser også problemene rundt fødselskontroll i mange land, men skriver; «Skaden på moralske verdier er alltid en større ondskap for det felles beste enn noen annen ulempe i den økonomiske eller demografiske orden". De hører også de som kritiserer at kirken prøver å føre over sitt abortsyn over på andre mennesker, men svarer «Men barnets liv har forrang over alle meninger". Det katolske kirken ser heller ikke utviklingshemming som en begrunnelse for abort. I "Vern om livet. Hyrdebrev fra de nordiske katolske biskopene om det ufødte barns verdighet", skriver de ”Det faktum at enkelte barn blir født fysisk eller psykisk utviklingshemmede, gir oss ingen rett til å disponere over livet deres”. Kirken ser også de sosiale og medisinske problemstillinger som kan oppstå ved deres standpunkt til abort, blant annet fare for morens liv, fare for utviklingsforstyrrelse og generelt alvorlige helseproblemstillinger, men forsvarer også fosteret her i sitt svar: "Liv er en for grunnleggende verdi til å kunne veies opp mot selv svært alvorlige ulemper».
Under pave Benedikt XVI (2005-2013) sto kampen for tradisjonelle verdier høyt på Vatikanets dagsorden. På Vatikanets anti-abortkonferanse i 2019, gjentok pave Frans den katolske kirkes prinsipielle og kompromissløse forsvar av fosteret, da han sammenlignet abort med leiemord; "Er det lovlig å eliminere en menneskeliv for å løse et problem? Er det lovlig å leie en betalt morder for å løse et problem." Og sa, "Et menneske er aldri uforenlig med livet, og alle barn er en gave som endrer en familiehistorie, som må ønskes velkommen, elskes og tas hånd om".
Den katolske kirkens abortsyn: Fosteret er hellig fra befruktning, og har verdi, og skal også ha menneskerettigheter, spesielt retten til liv. Abort er forbudt, og en alvorlig synd, uansett omstendigheter, som fare for morens liv og helse, livssituasjon, fysisk og psykisk helse, alvorlig sykdom eller graviditet etter forhold i straffeloven som f.eks. voldtekt eller incest. Katolikker som tar abort blir ekskommunisert, dvs utelukkes fra å motta sakramentene og noen kirkelige handlinger, for å understreke alvoret og oppmuntre dem til omvendelse. Katolsk helsepersonell må benytte seg av reservasjonsretten til å avstå fra henvisning til eller deltakelse i abortprosessen.
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirkes kilder er Bibelen og Tradisjonen. Ordet ortodoks betyr rettroende, og kirken betrakter seg selv som vokteren av den rette lære fra oldkirken, og mener at deres biskoper og prester har blitt ordinert i en ubrutt linje fra apostlenes tid. Denne Tradisjonen er en direkte videreføring av Kristi åpenbaring som ikke noe menneske kan endre, og all innovasjon anses derfor som potensiell vranglære. Den hellige Tradisjonen har en absolutt autoritativ status, mens de lokale, kulturavhengige tradisjoner ikke har autoritativ status. Ekteskapet er et sakrament.
Den ortodokse kirke vokste frem innenfor multinasjonale riker. Den er organisert i egne selvstyrte geografiske kirker med hierarkier av patriarker, metropolitter eller erkebiskoper, uten et enhetlig, logisk konsistent system, eller global organisasjon med et sentrum og et overhode. Flertallet bor i Russland og i andre østeuropeiske land, og kommunismens fall på 1990-tallet, utløste kaotiske endringsprosesser, og religiøs revitalisering med styrket posisjon for den ortodokse kirke, og vekst til 260 000 millioner tilhengere. I Norge er det et av de hurtigst voksende trossamfunn med 29 000 medlemmer.
Den ortodokse kirke er prinsippielt imot provosert abort, og regner det som synd og en form for drap.
Kirkelig forbrødring med felles verdikonservativ front for tradisjonelle familieverdier
I 2016 møttes Pave Frans og patriark Kirill på et første toppmøte siden skismaet og splittelsen i 1054. Møtet mellom overhodene for Den katolske kirke og Den ortodokse kirke, er et historisk gjennombrudd; et kirkekyss med forbrødring og signering av en felles uttalelse i en konservativ religiøs allianse til kamp mot sekularisme og forsvar for «tradisjonelle verdier» – primært knyttet til familieliv og ekteskap, med advarsler mot prevensjon og abort.
Tradisjonelle teologiske skillelinjer trumfes stadig oftere av konservative agendaer i grenselandet mellom etikk og politikk, med kryssende agendaer innen teologi, politikk, symbolsk makt og alliansebygging.
«Value politics»-prosjektet dokumenterer hvordan konservative religiøse krefter bygger allianser rundt disse temaene i FN-systemet. Grupper som knapt kunne snakke sammen for noen tiår siden, er i ferd med å bli nære allierte. I tillegg til samarbeid med Den katolske kirke etablerer Den russisk-ortodokse kirke kontakt med konservative protestantiske grupper for eksempel i USA i kamp mot abort, og med jødiske grupper med liknende agendaer.
Islam
Islams hellige kilder er bøkene Koranen, Sunnah, Ijma og Qiyas. Av verdens 1,8 milliarder muslimer tilhører 85% sunni-retningen, som har fire religiøse lovskoler: Hanafi, Hanbali, Maliki og Shafi`i.
Spørsmålet om når fosteret regnes som et menneske åpner opp for mange tolkninger i islam. Hovedtanken er at fosteret blir besjelt etter 120 dagers svangerskap, og provosert abort er forbudt fra da, med unntak av når morens liv er i fare, når svangerskapet skader et annet diende barn og når fosteret forventes å få misdannelser. Før 120 dagers svangerskap regnes ikke fosteret som et menneske og har heller ikke har samme rettigheter og krav på vern, men lovskolene er enige om at abort før dette trenger en god nok årsak, f.eks. hvis mors liv er i fare, selv om de er uenige om abort i denne perioden. Hanafi-skolen vil tillate abort uten noen krav til årsak, men krever at mannen gir tillatelse. Mange fra Hanafi og Shafi`i skolen vil tillate abort hvis det foreligger en god begrunnelse. Maliki jurister anser abort før 120 dager for å være galt, fordi de hevder at fosteret får sjel ved befruktning eller innenfor de første 40 dager av svangerskapet. De fleste fra Hanbali skolen tillater abort de første 40 dager. Noen få lærde totalforbyr abort under hele svangerskapet.
Det står ingen ting i Koranen om indusert abort. Likevel blir det brukt en del sitater fra Koranen i argumentasjonen rundt abortspørsmålet: Q 39:6, Q23: 12-13, Q17:33, Q25:68 og Q6:151. Følgende vers i koranen sier at man ikke skal drepe barna sine: Q6:137, Q6:151, Q17:31 og Q60:12. Mange tolker tekstene i Koranen som omhandler barnemord, også for å gjelde fosteret. Koranen omtaler fosterets utvikling i Q23: 12-14.
Mohammed hadde ikke noe å gjøre direkte med ønsket abort, men han skal ha dømt i en sak hvor en kone drepte en annen gravid kone. Straffen avspeiler verdien som tillegges tap av fosteret. Det skal utvises en mindre straff før fosteret er 120 dager gammelt. Blodpenger for et drept foster, ghurra, ligger rundt 1/20 av blodpenger for et liv.
En del muslimer mener at fosteret har et potensiale, gitt av Gud. Abort vil medføre tap av potensialet fosteret utgjorde til å bli et menneske, uansett hvor i svangerskapet aborten ble utført.
Mange muslimske kvinner derimot føler selv at barnet ikke har sjel før de kjenner at den beveger seg i magen. Andre tankeganger blir i
praksis litt abstrakt for muslimske kvinner med lite utdannelse.
Islamsk lov sier at bare et formet foster (over 120 dager) har rett til å få navn og begravelse ved spontanabort. Dette står igjen i forhold til hovedtanken i islam om at fosteret ikke regnes som et menneske og heller ikke har samme rettigheter og krav på vern før 120 dager.
De fleste muslimske lærde vil si nei til at voldtekt er god nok årsak til abort. Barn født i utroskap eller pga. voldtekt, har færre rettigheter og lavere sosial status enn de som fødes i ekteskapet på vanlig måte.
Tanken om å føde et foster for så å adoptere det bort er ganske fremmed for islam.
Noen muslimer føler at familieplanlegging er en konspirasjon fra vesten som prøver å forhindre islams vekst. En av de største bekymringene til muslimske lærde er forfall i seksualmoralen hos muslimer.
Selv om ulike muslimske land tradisjonelt følger forskjellige muslimske lovskoler, reflekteres ikke dette nødvendigvis i landets regler for synet på abort. Tunisia, Tyrkia og Iran har innført tilgang til abort, for flere forhold enn fare for morens liv og helse. I mange muslimske land kan man gå til private klinikker og betale en større sum penger for å få utført aborten. I de fleste land i Midtøsten trengs i tillegg tillatelse fra ektemannen.
Abortsynet i den sunni islamske lære er at etter 120 dagers svangerskap er abort forbudt hos alle lovskoler unntatt når morens liv er truet. Før denne grensen kreves det generelt en god grunn, og de ulike lovskolene har forskjellige tolkninger på dette området.
Bøkene "Islam Ethics of Life", og "Sacred rights – the case for contraception and abortion in world religions" gir en fyldig dekning av islams forhold til abort.
Gode fakta i fremstillingen overfor er hentet fra artikkelen "Religioners syn på abort? Hvilken betydning har denne kunnskapen for norske leger?" av Harald Benjamin Johnsen, Profesjonsstudium medisin Uio, 2006, som er en grundig gjennomgang av de tre monoteistiske religionene jødedom, kristendom og islam sitt syn på abort.
Hinduisme
Hinduismen har 1,2 milliarder tilhengere, dvs 15% av verdens befolkning. Hinduismens kjerneområde er India, Bangladesh, Pakistan, og store hindubefolkninger finnes på Bali, Fiji, i Sør-Afrika, Trinidad, Surinam, Mauritius og Guyana. Også i Vesten finnes det mange hinduer, særlig i Storbritannia, Canada og USA, Frankrike, Tyskland og Sveits. I Norge er det over 20 000 hinduar.
Hinduismen er en fellesbetegnelse på en mosaikk av religiøse tradisjoner, ideer og praksiser som har oppstått på det indiske subkontinentet over flere tusen år. Ulikt de andre østlige religionene buddhisme, sikhismen og jainismen, så oppsto ikke hinduismen på et bestemt tidspunkt eller på et sted, og har ingen stifter, trosartikler eller organisert lederskap. Men mange av de tradisjonene hinduismen er sammensatt av, har både stiftere, enhetlig lære, autoritative tekster og sterke organisasjoner.
Hinduismens viktigste skrifter er Veda-samlingene: Rigveda, Samaveda, Yajurveda, Atharavaveda, de Eepiske verkene Ramayana og Mahabharata, og puranatekstene.
Som andre østlige religioner har de et syklisk historiesyn om gjenfødsel og karma, hvor det endelige målet for det religiøse livet er å frigjøre seg fra den evige rundgangen med å bli født på ny. Verden blir skapt, opprettholdt og ødelagt av guder. Menneskets sjel er fanget i kroppen, så menneskesynet er todelt/dualistisk.
Hinduismen har mange guder, og viktigst er asketen Shiva, guden Vishnu som skaper, holder oppe og verner verden, heltemodige Rama, lekne Krishna, og . Andre guder er idealkrigeren Indra, beskytteren Varuna som også kan straffe med sykdom, offerilden Agni som førte offeret til gudene, og den plantebaserte, guddommelige rusdrikken. Halvparten av alle personlige guder i hinduismen er kvinnelige, gudinnen Devi som en kjærlig mor som vekker morskjærlighet hos tilbederne, og lokale fruktbarhetsgudinner.
Yoga er mange ulike former for fordypning, disiplin, askese og meditasjon, for å disiplinere kroppen og sansene og kontrollere sine mentale prosesser, og for å oppnå kraft til å nå moksha, dvs frigjøringen fra all gjenfødsel.
Verdensorden er viktig for hinduismen, og kastesystemet som deler befolkningen opp i klasser, med plikter og rettigheter knyttet til kaste, klasser og livsstadium (varnashramadharma).
Hinduenes tre frelsesveier er kunnskapens vei (Jnana-marga), kjærlighetens vei (Bhakti-marga) og gjerningens vei (Karma-marga) som handler om renhet.
Hinduismen har tre hovedkilder til etikk: karma, seva og dharma. Karma motiverer til gode handlingar fordi det har positive konsekvensar (konsekvensetikk). Seva går ut på å hjelpe andre eller å tjene samfunnet som en tilbedelse til gudene. I Manus lover finnes en fellesetikk hvor det er galt å lyve, stjele, være egoistisk eller seksuelt umoralsk. Tålmodighet og selvkontroll blir vektlagt. Ikke-vold er en sentral verdi, fordi alle levende vesen har del i den same Brahman, som er selve verdens og universets enhet, og den enhetlige gud bak mangfoldet av guder og den enhetlige virkelighet bak verdens mangfold, som er usynlig og tilstede i alt. Dharma inneholder etiske egenplikter knyttet til klasse, kjønn og livsstadium, f.eks. nestekjærleik, etisk gjensidighet (den gyldne regel), og forpliktelser overfor familie og slekt.
Klassiske hinduistiske tekster er sterkt imot abort: en tekst sammenligner abort med drap på en prest, en annen tekst anser abort som en verre synd enn å drepe sine foreldre, en annen tekst sier at en kvinne som aborterer barnet sitt vil miste sin kaste.
Hinduismen er generelt motstander av abort, men tillater abort ved fare for morens liv, fordi den hinduistiske måten å velge en handling, er den som vil gjøre minst skade for alle involverte: mor og far, fosteret og samfunnet.
Fosterets status i hinduismen: Sjelen og materien som danner fosteret anses av mange hinduer for å være sammenføyd fra unnfangelsen. Ifølge læren om reinkarnasjon utvikler ikke fosteret seg til en person i løpet av svangerskapet, men er en person fra et veldig tidlig stadium, og inneholder en gjenfødt sjel, som bør behandles på riktig måte. Innen den niende måneden har fosteret oppnådd svært betydelig bevissthet, og i følge Garbha Upanishad husker sjelen sine tidligere liv i løpet av den siste måneden fosteret tilbringer i livmoren, men disse minnene blir ødelagt under fødselstraumet. Det episke verket Mahabharata, refererer til et barn som lærer av sin far mens det er i livmoren.
I hinduismen bryter abort med prinsippet om ahimsa – ikke-vold. Det er galt og drepe levende vesener, og det inkluderer også fosteret. Abort synder mot det hinduistiske gudsbildet. Dersom et embryo blir drept før kjønnet er kjent, kunne dette vokst opp og blitt en Brahman, så å drepe et embryo derfor kan være som å drepe en lærd Brahman.
Den grunnleggende hinduistiske reinkarnasjonslæren, som ser på livet som en gjentakende syklus av fødsel, død og gjenfødelse, kan brukes til å argumentere både for og mot abort: Hvis et foster blir abortert, lider fosterets sjel et stort karmisk tilbakeslag, da det hindres i åndelig fremgang, fordi fosteret blir fratatt mulighetene dens potensielle menneskelige eksistens ville ha gitt den til å tjene god karma, når det istedet returneres til syklusen av fødsel, død og gjenfødelse. Reinkarnasjon kan også brukes til å argumentere for at abort bør tillates, fordi abort berøver sjelen bare en av mange fødsler den vil ha. Konsekvensene av abort i reinkarnasjonsrammene er derfor ikke så ille som de er i de religionene hvor en sjel bare får én sjanse til å bli født og hvor abort fratar sjelen all mulighet for liv.
Abort bryter med plikten om å produsere barn for å fortsette familien. Tradisjonell hinduisme og mange moderne hinduer ser på abort som et brudd på plikten til å produsere barn for å kunne fortsette familien og produsere nye medlemmer av samfunnet.
Hindusimens legeetikk utledes fra ikke-vold-prinsippet, og reservasjonsrett for indisk helsepersonell er viktig.
Verdens mest kjente hinduist, Mahatma Ghandi, var den hinduistiske lederen av Indias uavhengighetskamp, og ble et internasjonalt ikon anerkjent for sin doktrine om ikkevold som middel i politisk og sosial kamp, gjorde det religiøse idealet om ikkevold om til eit Karma, Seva og Dharma. Han har "Abort er naturligvis, fra et buddhistisk standpunkt, en drapshandling og negativt, når man snakker generelt". Han åpner for abort ved visse tilfeller, som morens liv og helse, og hvis barnet blir mentalt tilbakestående.
I praksis praktiseres imidlertid abort i hinduistisk kultur i India, fordi det religiøse forbudet mot abort noen ganger overstyres av den kulturelle preferansen for sønner. Dette kan føre til abort for å forhindre fødsel av jentebarn, noe som kalles "female foeticide".
Oppsummert er hinduismen mot abort, fordi det bryter med ikke-vold-prinsippet, plikten til å produsere barn for å fortsette familien, og fosterets mulighet for reinkarnert åndelig fremgang. Hinduismen tillater abort når svangerskapet truer mors liv.
Buddhisme
Buddhismen ble stiftet av Buddha i Nord-India på 400-tallet fvt, og kjerneområdene er Sør- og Sørøst-Asia, Himalaya, Tibet, Mongolia, Thailand, og også spredt til Nord-Amerika og Europa, med 500 millioner tilhengere dvs 7% av verdens befolkning. Buddhismen er en lære og filosofi, men dens etikk har satt et sterkt preg på de samfunnene den har vært i kontakt med.
De har flere guder, og et syklisk historiesyn hvor samsara er troen på at mennesket er fanget i verden gjennom gjenfødelse, og målet er å komme ut av denne sirkelen av gjenfødsler. Det er handlingene dine, karma, som bestemmer hvilken tilstand du vil bli gjenfødt i; som et resultat av en moralsk kausalitet hvor den enkeltes livssituasjon blir sett som et resultat av gode og onde handlinger i tidligere liv. Begjær, eller «tørst», og uvitenhet hindrer deg i å bli fri fra å gjenfødes fra liv til liv.
Buddha vant «oppvåkning», som innebærer en erkjennelse av De fire edle sannheter, og oppnådde nirvana («utslukning»), som vil si at han ble fri fra all gjenfødelse. Dette er det endelige målet for alle buddhister. "De fire edle sannheter" som er sannheten om at alt er lidelse, alt er forgjengelig og alt er uten evigvarende vesen, lidelsens opprinnelse er «tørst» etter sansegleder, eksistens eller tilintetgjørelse, og lidelsen opphører når «tørsten» slukkes og uvitenheten forsvinner, ved at man følger den "åttefoldige vei" med etiske påbud om å avholde seg fra drap, tyveri, usannhet, rusdrikker og ukyskhet, og en konsentrasjon fra besinnelse på kroppens handlinger til dyp meditasjon, og en visdom med klar innsikt i tilværelsens natur.
Buddhismen mener at fosteret er et menneskeliv fra unnfangelsen, og abort er derfor moralsk galt med noen unntak. De er imot abort av tre grunner; buddhismens syn på eksistens, karma og gjenfødelse, som f.eks. avstå fra drap og kyskhet, buddhismens etikk og respekt for alt liv, og i tillegg klosterregler som sier at livet begynner med unnfangelsen. I flere hinduistiske og buddhistiske skrifter blir abort fordømt, og frarådes sterkt i buddhistiske læresetninger. Det anses som å ta et menneskeliv, og regnes som brudd på prinsippet om ikke-vold, ahimsa.
Buddhister generelt er motvillige til å gripe inn i en kvinnes personlige beslutning om å avslutte en graviditet, og mange buddhister synes ikke at staten bør gripe inn i samvittighetsspørsmål. Buddhisme fraråder også å innføre stive moralske absolutter, fordi å følge regler stivt ikke gjør oss moralske. Vestlige kulturer tenker at hvis noe er moralsk galt, burde det forbys.
Buddhismen forstår ikke rettighetsbegrepet som er knyttet til vestlig argumentasjon for abort, verken en "rett til liv" eller en "rett til egen kropp." Buddhismen er en veldig gammel religion, og begrepet menneskerettigheter er relativt nylig.
Buddhismen forstår ikke argumenter om at fosteret har en verdi fordi det er knyttet til en sjel, slik kristendommen grunnleggende vektlegger at mennesket har sjel fra befruktning av, eller at islam forbyr abort etter at fosteret besjeles 120 dager ut i svangerskapet. Buddhismens grunnleggende lære om anatman/anatta betyr at mennesket ikke har sjel, og våre fysiske kropper ikke er i besittelse av et iboende selv.
Buddhismen mener at unnfangelse er begynnelsen på gjenfødelsesprosessen, og markerer derfor begynnelsen på et menneskes liv.
Buddhismen nærmer seg moral ved prinsipper og veiledning, for karmaet som vi skaper med våre tanker, ord og handlinger, og som får en konsekvens for neste liv. De har ikke moralske absolutter og bud.
Samtidig finnes det flere ulike tolkninger og praksiser innenfor hinduistiske og buddhistiske trossamfunn i dag, hvor abort ofte er vanlig. I India er abort lovlig, og flere hinduer tolker de hellige skriftene mer som forslag og veiledning heller en forskrifter og absolutte regler.
Oppsummert er buddhismen mot abort, fordi drap bryter med ikke-vold-prinsippet, og unnfangelsen er begynnelsen på menneskets gjenfødelsesprosess.
Ateisme
Spørsmålet til et sekulært samfunn er hva som har erstattet Gud i forvaltningen av liv og død?
Et ateistisk verdensbilde uten en gud har ulike menneskesyn.
Den klassiske humanismen anser at mennesket har et iboende menneskeverd som er absolutt, ugraderbart, universelt, likt for alle og etisk ukrenkelig, og gir det grunnleggende og universelle rettigheter til liv, frihet og helse. Ulike utgaver av humanismen, har ulikt abortsyn. Det ene gir menneskelivet menneskeverd først etter embryostadiet. Det andre tilskriver livet ukrenkelig verdi fra befruktningsøyeblikket, men tillater likevel abort ved voldtekt, incest og når mors liv er i fare. Mennesker med et klassisk-humanistisk menneskesyn, argumenterer vitenskapelig mot abort, og arbeider for fosterets rett til liv ut fra menneskerettighetene.
Den ikke-klassiske utgaven av humanismen benekter menneskets menneskeverd, objektive verdighet, alles likeverd og like grunnleggende rettigheter. Den tar utgangspunkt i et gradert menneskesyn hvor ulike mennesker har ulik verdi basert på andre former av verdi, som f.eks. en sosiologisk-objektiv verdi basert på andres vurdering av deres bidrag til samfunnet, eller individets egen subjektiv følelse av verdi, eller en affektiv verdi, altså hvor stor glede deres nærmeste har av dem.
PRO-LIFE RELIGION - TEMAGRUPPE
Pro-Life Religion vil arbeide sammen med pro-lifere fra ulike trossamfunn og livssyn, for å få ned aborttallene.
Pro-Life Religion er en temagruppe i Pro-Life Norge - en frivillig, selvstendig organisasjon uavhengig av politiske partier og trossamfunn.
PERSONLIGE HISTORIER
Her legger vi ut personlige historier.